PROFIL: Marte Stensland Jørgensen

Skrevet av: Elisabeth Bergquist
Dato: 08.03.2017 20:39

Det begynte med en sterk utferdstrang. Porsgrunn-jenta Marte skulle reise et år på folkehøgskole. Hun ville lengst mulig vekk hjemmefra, og valget falt på folkehøgskolen ‘69 grader nord’, som ligger på Mortenhals rett sør for Tromsø.

- Der begynte jeg med hester, siden jeg alltid har drevet med friluftsliv og islandshester, helt siden jeg var liten, forteller Marte.

– Men jeg skjønte raskt at dette KAN jeg jo, så jeg fikk etter hvert bytta over til hundelinja i stedet. Når det først skulle være et annerledes år, ville jeg gjøre noe helt annerledes, sier hun.


Siberians fra Sundby
Etter året som elev på 69 grader nord, tilbrakte Marte et år til som stipendiat ved samme skole før kursen gikk sørover igjen.
- Jeg ble tilfeldigvis kjent med Johanne Sundby og fikk prøve meg med hundene hennes. Nå har jeg kjørt hennes hunder i sju-åtte år, forteller Marte.

Sundby har en kennel med renrasede siberians, og for to år siden tok Marte bronsemedalje da Finnmarksløpet hadde VM-status og renrasede hunder hadde egen klasse i løpet.

I år stiller Marte med et Sundby-spann som aldersmessig spenner seg fra halvannet til hele ni år.
– Det er ganske sammensatt erfaring på de jeg har med meg. Noen er nye tilskudd, mens andre har gått både Femund og Finnmark tidligere. Jeg må kjøre løpet ut fra de hundene jeg har, og ut fra deres forhold. Det må man uansett.

 

Marte Stensland i fint driv under Finnmarksløpet 2015. (Foto: Mads S. Pettersen)

 

- Aldri vært så mye i bil for å kjøre hund før!
De er flere som trener hundene sammen, og tidligere i sesongen har Oda Ingstad og Marte delt på å kjøre flere mindre løp i forberedelsene til årets sesong.

- Jeg har kjørt Gausdal 5-mila, Mush Synnfjell, Gruveløpet og noe vi kaller Grimsbu 5-mila under ei klubbsamling i Folldal, forteller Marte. Oda Ingstad tok i tillegg flere av hundene gjennom Femundløpet i februar.

 

- Det har vært en del små og korte løp, men vi har hatt noen unghunder i år, så det har vært godt å få dem med i teamet og kjøre dem ordentlig inn også i rutinene under løp, sier Marte. Men i likhet med mange hundekjørere sør i landet har det hatt sin pris å forberede seg på denne sesongen:


FUNFACT: Akkurat nå er det en fotoutstilling av Martes bilder på Driv i Oslo, sjekk denne linken

 

- Jeg har aldri vært så mye i bil for å kunne kjøre hund før! Det har vært veldig mye bilkjøring. Vanligvis kan vi kjøre små spann rett ut hjemmefra, men nå har vi i lange tider måttet kjøre i bil halvannen time hver vei for å kunne kjøre noen kveldsturer med slede. Det er absolutt det jeg har brukt mest tid på i år.

Med et siberian-spann skal det godt gjøre å hevde seg i konkurransen med de generelt raskere alaskahuskyene. Hvordan er det å kjøre 500 kilometer når man ikke hevder seg i tetstriden?
- Det har egentlig ikke noe å si. Det er mye viktigere for meg at jeg gjør ting riktig med tanke på hvordan jeg kjører hundene, det å holde motivasjonen oppe på både dem og meg underveis, for eksempel. Selv om det var gøy å kjenne på konkurranseinstinktet forrige gang jeg deltok, er det viktigere å gjøre det på riktig måte for min egen del. Å få den gode følelsen selv. Det å komme til mål er egentlig det viktigste av alt, å komme til mål med glade hunder.

 

Målgang FL500 RNB. (Foto: Geir S. A. Larsen)


Nå ser hun frem til å starte på FL-500.
– Jeg gleder meg til det å være lenge sammenhengende på tur med hundene, gleder meg til de mange små glimtene med enorme naturopplevelser, og til den gode følelsen av å få til å samarbeide med bikkjene.

En ekstra lykkepille har hun dessuten foran sleden denne gangen: – I spannet har jeg min første helt egne hund, Iakona på halvannet år, sier hun.

Nå er det bare dager til starten går og Iakona får sin debut på sporet i Finnmark.