PROFILEN: Elin Kjelsberg

Røros-jenta Elin Kjelsberg har målet klart. Om et par uker skal hun ha med den egen-avlede unghunden Balto (2) over mål i Alta. Deretter er drømmen – på sikt – å en gang få kjøre løp i Alaska.

- Det har vært både opp- og nedturer denne sesongen, sier Kjelsberg. – Det ble en tøff start på sesongen. Jeg skulle egentlig kjøre Gausdal Maraton, men så fikk jeg halsbetennelse, forteller hun. Dermed ble det ikke noe løp den helga. Men oppturen lot knapt vente på seg:

 

Unghunden Balto viser seg fram

- Sesongens definitive høydepunkt så langt har vært å se den eneste unghunden på spannet stikke seg frem, sier hun med varme i stemmen. Unghunden Balto er bare to år gammel og har sin første løpssesong i år.

- Jeg har hatt Balto og mora hans siden han var 13 uker, tror jeg, forteller Elin. – Alt av innkjøring, trening og opplæring siden da har skjedd hos meg. På Femundløpet junior i februar løp han under målseilet på Røros som lederhund, sammen med ei niårig tispe. 

Siste junior-år

2017 er Kjelsbergs siste mulighet til å kjøre juniorløp, ettersom hun fylte 18 år for et par dager siden. Hun har fullført Femundløpet junior tre ganger på tre år, i tillegg til å delta i et par små løp. Finnmarksløpet har lenge vært et mål, sier jenta som ønsker å drive med langdistanse hundekjøring på sikt.

- Målet med dette Finnmarksløpet er å utfordre meg selv og hundene med et nytt løp, forteller hun. – Helst vil jeg fullføre med alle hundene med meg inn til mål. Plasseringen spiller ikke så stor rolle siden jeg er rookie i år, det handler mest om å prøve å fullføre. Plasseringa får heller bli en positiv bonus etterpå!

Hun er klar på at neste år vil bli annerledes:

- Neste år må jeg bruke på å bygge opp spann jeg kan konkurrere med fremover, sier hun.

 

Har langsiktige ambisjoner

Elin er oppvokst på Røros og med tilknytning til Femundløpet, og hun har lenge visst at hun ønsket å stå på startstreken selv en dag.

- Pappa er dommer og har vært med på Femundløpet siden 1991, både som løypekjører og nå som dommer. Jeg har vært med ham helt siden jeg var bittelita og hjulpet til, og jeg var bitteliten da jeg sto oppi gata på Røros og så på starten av Femundløpet. Da tenkte jeg "Det har jeg lyst til, jeg også!"

Nå har hun kjørt i Røros' gater med sitt eget spann hele tre ganger, men neste år ligger det an til en midlertidig pause. Fire av de 12 hundene hennes er siberians, og av dem er tre over ni år. Neste år skal brukes på å bygge spann for fremtida.

- Jeg må bygge opp et nytt spann, sier hun. – Jeg tenker å bruke to år på dem og få dem klare. Deretter blir det små løp, og etter hvert satser jeg på å gjennomføre noen runder med Femund 400 km og FL-500. Hvis jeg da har hundemateriale, tid, penger og andre ressurser som strekker til, så er FL-1000 det ultimate målet. Pluss at drømmen er å delta i løp i Alaska på sikt!

 

Gjør alt selv

Elin er oppvokst med siberian huskyer og startet opprinnelig med å snørekjøre med dem. Etter hvert har hun skaffet seg 12 egne hunder, hvorav åtte er alaskahuskyer.

- Jeg har ikke lappen, så pappa må være med når vi trener med alle 12 foran ATV'en, sier hun. Trollvogna kjører hun imidlertid alene, dog ikke med alle hundene. Noen av de eldste får stå over treninga innimellom.

Å trene et konkurransespann på egen hånd krever mye, men Elin gjør det selv. – Jeg har mamma på support og pappa som handler, men det er jeg som trener spannet mitt, sier hun. Det er krevende når jeg bor borte på grunn av skolegang og bussen tar halvannen time hver vei, forklarer hun. Like fullt reiser hun hjem for å trene hunder en ukedag hver uke, i tillegg til hver eneste helg.

Ofte trener hun sammen med Ella Kjøsnes, som også har etablert seg som en habil juniorkjører. – Vi bor nært og har kjent hverandre i mange år, forteller Elin. De kjenner hverandres hunder, og når de møtes på sporet under trening, blir det gjerne en god prat og mang en latter. – Det er sånn det skal være, sier Elin.

 

Målgangen lokker

Elin Kjelsbeg er ikke i tvil om hva hun gleder seg mest til under årets Finnmarksløp:

- Det er å komme opp gata der og se alle folkene som står, høre målsangen og se pappa stå der og ta imot oss. Det er målet uansett, bare det å komme seg til mål!

 

Foto på denne sida: Privat
Bildet på forsida er tatt under Fjr 2015 av Ann Kristin Ødegaard 

---