Skrevet av: Elisabeth Bergquist
Dato: 10.03.2016 20:03
F.v.: Ole Sigleif Johansen, Elisabeth Edland og Sissel Vollan på avslutningsbanketten for FL-500.
De tre medaljevinnerne fra årets FL-500 fortalte om flere av opplevelsene på sporet da de i kveld inntok scenen på avslutningsbanketten.
Først ut var Sissel Vollan, som kjører for Team Kvam. Teamet består av henne selv, samboer Jørn Sødahl Kvam og bror/svoger Svein Sødahl Kvam. Trioen har ti hunder i kennelen og en rekke gode plasseringer å vise til tidligere, og årets tredjeplass føyer seg fint inn i rekken av medaljer. Vollan sammenlignet det å fullføre et Finnmarksløp med en fødsel. - Det er et grenseløst slit underveis og du tror knapt at du skal klare det, men et par timer etter at alt er over, har du glemt slitet og blir helt overveldet av hva du har vært med på, sa hun til en lattermild forsamling på banketten.
Noe av det som gjør sterkest inntrykk på henne, er naturen underveis. - Naturen er helt fantastisk, og jeg blir overveldet hver gang både når jeg kjører og hvis jeg er handler, sa hun. Elva, skogen, vidda, fjellene under alle forhold... Det er helt magisk!
Også Elisabeth Edland hadde rosende ord å komme med på banketten. - Jeg må si det at det er helt spesielt å konkurrere i et miljø som hundekjørermiljøet, sa hun og siktet til det ekstraordinære fellesskapet som eksisterer mellom kjørerne også underveis i konkurransen. - I fjor lånte for eksempel Ole Sigleif meg en hammer da jeg plagdes med sledebeleggene på et sjekkpunkt, så da skulle det bare mangle at jeg lot ham slippe forbi på elva på vei mot mål i år! - En hyggelig tone er helt avgjørende for hvordan miljøet skal være, sa hun.
Edland sa at hun var ekstra glad for sin gode plassering i år fordi flere av hundene sannsynligvis har løpt sitt siste Finnmarksløp nå. - Spannet mitt er sju år gamle, så det er nok siste året de konkurrerer i toppen her, mente hun. - Men de og erfaringen deres var gode å ha da vi dro ut fra Levajok. Det var som å kjøre inni en bomullsdott, rett og slett! Så løsner det og været lysner, og det var helt fantastisk. Jeg fikk tårer i øynene og tenkte "Nå er vi på tur!" Det er noe med det; hundene, vidda og lyset - ikke nødvendigvis sol, men lyset. Det er noe helt eget, sa hun.
På spørsmål om hvordan hun opplevde løpet nå som det er lengre enn tidligere, svarte Edland: - Jeg har aldri hallusinert underveis i et Finnmarksløp før, men det gjorde jeg denne gangen. Et sted kom det plutselig inn massevis av gravemaskiner. Men de hadde bare armer, ikke selve 'kroppen', fortalte hun til allmen forlystelse. - Nei, jeg merka at løpet er lengre. Det ble kortere hviler, og jeg har også stått på sleden og sovet. Det er ikke vanlig, sa hun.
Ole Sigleif Johansen på scenen under avslutningbanketten for FL-500 onsdag kveld.
Ole Sigleif Johansen mente at årets FL-500 var et helt annet løp enn det som har vært tidligere. - Det krever ufattelig mye, både fysisk og psykisk, og jeg burde nesten gi en pris til handlerteamet mitt fr å ha holdt humøret mitt oppe, sa han.
Johansen fortalte at turen langs Tanaelva hadde vært spesielt krevende. - Da var humøret helt i bånn, og det var veldig, veldig tungt. Jeg prøvde alt for å holde humøret oppe, og til slutt var det bare én ting som gjensto. Jeg ringte til handlerne mine, og så fikk de snakke med meg og hjelpe meg å holde humøret og motivasjonen oppe, sa Johansen. Ingen tvil om at de hadde lyktes med det.
Han deltok i Finnmarksløpet for femte gang, og sier han allerede har en plan for neste års løp basert på erfaringene i år. - Vi ser at vi må trene som mot 100-mila, i stedet for sånn vi har pleid å trene, mot 50-mila, røpet han. Han regner også med at det vil bli viktigere å ta godt med hvile i starten av løpet.
Om et år vet vi om dén taktikken lykkes!