FL-1000: Hva skjer med hundene?

Da kjørerne i FL-1000 kom inn til sjekkpunkt Kirkenes, hadde de tilbakelagt halve løpet. Nesten alle spannene i denne klassen befinner seg nå mellom Kirkenes, Neiden og Varangerbotn, hvor de har tilbakelagt ca 2/3 av løpet. Noen har også dratt videre mot Sirbma. Hva skjer med hundene når man har kommet så langt?

Sjefsveterinær Arild Magnus Jøssund snakker på kjørermøtet til FL-500 før starten i Alta. Foto: Elisabeth Bergquist

Sjefsveterinær Arild Magnus Jøssund sier at det så langt ser bra ut hva hundevelferden angår. - Det ser veldig bra ut! Det har vært noen få enkelttilfeller å diskutere innimellom, men jevnt over ser vi at kjørerne fortsatt har store spann og at hundene generelt sett har det bra, sier han. De løse sporene og sukkersnøen i starten av løpet har ikke preget spannene for mye. - Nei, hundene er jo mer utsatt når man kjører i sukkersnø, men kjørerne har tatt vare på hundene så godt det har latt seg gjøre, og kjørt etter forholdene. 

Hunder ved starten i Alta har god Body Condition Score. Foto: Morten Gjørlihagen

Været bidrar imidlertid til at ting kan endre seg. - Nå har det blitt mildere i været, og da kan det komme til å gå mer ut over potene, sier Jøssund. Han forklarer at det har med potesokkene å gjøre. Hundene må kjøre med potesokker på grunn av den belastningen det er å løpe så langt og under så varierende forhold - sukkersnø, is, fast spor, iskrystaller, skare, potensielt overvann og andre overflater. Inni potesokkene blir det varmt, og hvis en hund for eksempel har tilløp til sprekk i en pote, vil varmen gjøre at det lettere kommer infeksjon i sprekken og at skaden forverrer seg. Da kan det fort være at man må sette ut hunden, hvis rett behandling på sjekkpunktene og underveis i sporet ikke hjelper.

Leif Herleiksplass sine hunder hviler i Neiden. Foto: Haakon Zeiner Hansen

Er det noe kjørerne må forandre på i hundestellet sitt etterhvert som vi kommer lenger ut i løpet? - Ja, helt klart, sier Jøssund. - Tidlig i løpet har hundene en god Body Condition Score, som forenklet sagt er en målestokk på hundenes fysiske beskaffenhet. Så fremt det ikke blir for varmt, har hundene god BCS frem til omtrent Neiden1. Frem til da kan kjørerne fokusere mest på behandling av småskader og å gi hundene nok hvile. 

Når man kommer lengre ut i løpet, endrer fokuset seg. - Frem til nå har kjørerne kjørt taktisk og spart energi gjennom å hvile, sier sjefsveterinæren. Men det er nå selve konkurransen begynner på alvor - det er nå vi vil se at kjørerne må holde farta oppe, samtidig som de korter ned på hviletid. Da må de passe enda mer på for å holde hundene skadefrie. På sjekkpunktene må de jobbe enda mer for å få i hundene tilstrekkelig med næring og væske, sånn at de holder BCS'en oppe.

Hanna Lyrek tok godt nok vare på hundene til at de klarte å fullføre FL-junior først av alle i år. Foto: Elisabeth Bergquist

- Det kan potensielt bli en utfordring at det har blitt varmere i været, sier sjefsveterinær Jøssund. - Når det blir varmere i været, hender det at hundene har dårligere appetitt, og da blir det vanskeligere å holde vekta oppe og få i hundene nok næring, sier han. Får de ikke nok næring, kan det gå ut over både tempo og motivasjon. En løpshund forbrenner gjerne 10.000-12.000 kcal i løpet av et døgn, og det krever store mengder mat både på sjekkpunktene og som snack underveis på sporet. 

Veterinærene vil derfor, garantert sammen med hundekjørerne, ha enda sterkere fokus på hundenes vekt i dagene frem mot målgangen i Alta om rundt 400 kilometer.