FL-1000: Ørslien prater taktikk

Skrevet av: Elisabeth Bergquist
Dato: 07.03.2016 15:20


Trond Ørslien (t.v.) sammen med Thomas Wærner og sønnen Herman. Foto: Morten Broks.

Vi er nå i Finnmarksløpets midtre del hva FL-1000 angår. Nå ser vi at de ulike strategiene begynner å vises. Noen kjører langt før de tar den obligatoriske langhvilen på 16 timer, og posisjonerer denne mot midten av løpet. Andre tar 16-timers-hvilen tidligere, og kjører hundene lengre på overskuddet de tjener opp.

La oss se på det 84 km lange strekket fra Tana til Neiden 1. Frem til denne etappen har kjøretidene vært relativt like hos alle kjørerne i teten. Men her blir det plutselig stor forskjell i kjøretider. Hvorfor er det slik?

De fleste ser ut til å ta sin langhvile i Neiden 1, men det er langt dit. Noen kjørere, som for eksempel Birgitte Næss og Ronny Frydenlund, greide den siste etappen ned hit på ca 7 timer. Det er respektabelt, og forteller at de ikke har mistet fart eller overskudd i hundene. Andre kjørere har brukt lengre tid, for eksempel Kenneth Nilsen og Marit Beate Kasin. De brukte nesten en time mer på samme etappe. Det er mye så tidlig i løpet. Bruker du lengre tid på sporet, samtidig som du hviler like lenge som konkurrentene på sjekkpunktene, får du prosentvis mindre hviletid i forhold til kjøretid enn de som kjører fort. I det lange løp kan dette får stor betydning.

Jeg venter i skrivende stund spent på å se kjøretidene på det samme strekket til favorittene Petter Jahnsen (Pete) og Arnt Ola Skjerve. De tok nemlig sin langhvil på Tana, altså før etappen mot Neiden 1, og det betyr at de vil kjøre dette strekket med uthvilte hunder. De tok langhvilen sin før hundene ble for slitne, og før de begynte å miste fart i sporet. Tana kommer tidlig i konkurransen, men både Tore Bergby og Thomas Wærner har tidligere vunnet Finnmarksløpet med tilsvarende strategi. På den annen side vil Pete og Arnt Ola kanskje få mer slitne hunder på slutten av løpet, i forhold til Birgitte og Ronny.

Det er stor forskjell på de ulike hundespannene i tet. Noen er trent og tilpasset lange turer med lite hvile, mens andre er vant til større fart og mer hvile. Hvor du bor, hvilke ressurser du har til rådighet og hvilke treningsmuligheter du har fører til dette. I år var det lite snø før jul i Sør-Norge, og mange kjørere hadde problemer med å få trent nok med slede i november og desember.

Jeg snakket lenge med FL-1000-vinneren i 2013, Thomas Wærner, i går kveld. Han var sikker på at Pete og Arnt Ola vil ta maksimalt vare på farten i spannet, og hvile 16 timer i Tana, i og med at starten på årets løp ble såpass tung, med løse spor og lav fart. Det kan føre til raskere kjøretider ned til Neiden og et forsprang til resten opp til Ellentjern. Se også opp for Lasse Austgarden (vinner av årets Femund F400) og Christian Høy Knutsen; de kjører samme strategi.

De øvrige i tetfeltet gamblet på at farten i spannet ville holde seg oppe helt til Neiden 1, for så å ta 16-timers-hvilen der, slik at de får mer uthvilte hunder mot slutten av løpet. Ut fra etappetidene var de bare Birgitte, Ronny og delvis Petter Karlsson som klarte det. De øvrige mistet fart - noen mye, andre litt.

Enhver må gjøre det som er optimalt for hans eller hennes spann for å komme seg raskest til mål. For noen betyr det 16 timer i Tana, for andre i Neiden 1. Jeg tipper at pallen i år vil bestå av kjørere fra begge leire.