Forsker på god glid

Skrevet av: Trine Kvidal-Røvik
Dato: 10.03.2015 11:02

I år jobber forskere og studenter fra UiT Norges arktiske universitet, campus Alta, med å finner ut mer om Finnmarksløpkjørernes bruk av sledebelegg.

Ved registreringen svarte hundekjørerne blant annet på spørsmål om hvordan de behandler sledebeleggene sine, hva de settes inn med, hva de ønsker seg i et velfungerende belegg og sledebeleggkostnader.

Forskningen utføres av friluftslivsstudent Eirik Fløtlien, førstelektor Rune Waaler og førsteamanuensis Tor Oskar Thomassen.


Birgitte Næss Wærner skifter belegg på Levajok i FL-1000 i 2014. Foto: Kjell O. Brun

Skifter belegg

Forskningen viser at omtrent 20 prosent av kjørerne skifer belegg på hvert sjekkpunkt. Halvparten av kjørerne skifter belegg på annenhvert sjekkpunkt eller sjeldnere.

En betydelig kostnad
Når det kom til kostnadene hundekjørerne bruker på sledebelegg, sliping og preparering for FL ble det rapportert om en gjennomsnittlige sum på 3.234 kroner. Noen kjørere sier de ikke ønsker å tenke på kostnadene.

UiT-forskerne tror imidlertid kostnadene kan være underestimert. De snakket nærmere med en hundekjører som hadde oppgitt at han brukte ca. 4.000 kroner til årets Finnmarksløp. Forskerne gikk igjennom alt med han - fra sliping av belegg, grunnpreparering, lavfluor, høyfluor og alt som ble brukt (både kjøpt og sponset) - havnet sluttsummen på 17.900 kroner!

Skisåler under sleden
Omtrent 45 prosent av kjørerne oppgir at de kunne ønske seg sledebelegg med skisåle.

Sledebelegg med skisåle vil imidlertid øke kostnadene og ta mer tid for den som vil gjøre jobben selv. Samtidig kan en kanskje få bedre glid?

Forskerne er forsiktige med å anbefale det ene over det andre, men mener utviklingen kan være ett ledd i at langdistanse hundekjøring sportifiseres i likhet med annen idrett og friluftsliv.


Robin Johansen manøvrerer sleden sin i god fart i Karasjok  Foto: Steinar Vik

Smøring av belegget
Undersøkelsen viser at omtrent 30 prosent av hundekjørerne bruker smørbart belegg under sleden. Dette er belegg som er mulig å sette inn med ulike former for glider.

Når det gjelder behandling av beleggene er kuzminslip det mest vanlige. Omtrent 30 av kjørerne benytter dette.  Mange leverer også beleggene inn til preparering i sportsbutikk eller bruker rill. 11 prosent av kjørerne gir ingen behandling til beleggene.

Løperne har en tro på at nye produkter kan hjelpe dem med bedre glid. Dette ser vi også på valg av fluor. Det er høyfluor som foretrekkes av de fleste som bruker glider, og dette er også det dyreste produktet til denne typen behandling.

Krever kunnskap
Forskerne peker på at spørsmål om sledebelegg med skisåle er et tveegget sverd. Et smørbart sledebelegg krever mye tid og ressurser for å bli godt.

Noen kjørere sier de heller vil bruke tiden på hundene og trening av hundene, fordi de anser muligheten for forbedrede resultater som marginal. Dette er nok en fornuftig argumentasjon siden ganske få kjørere har oversikt over bruken av ulike typer topping, for eksempel lavfluor og høyfluor og hva som skal til for å gi ett skibelegg god glid.

Uten kunnskap om hva som kreves av tid og ressurser virker det noe selvmotsigende at man ønsker smørbart sledebelegg.

Argument mot smørbart belegg er at toppingen slites raskt, kanskje etter to til tre mil? Men 25 kilometer ganger 12 etapper på FL 1100 utgjør 300 kilometer med potensielt bedre glid!

På etapper med stein vil struktur og toppingen slites raskt, som mellom Levajok 1 og Tana eller på Hundevidda. Andre strekk - som elvekjøring mellom Sirmba, Levajok 2 og Karasjok, vil ofte ha mer trå fokksnø med mindre slitasje på sålen. Har kan fordelene av struktur og gliding være større. 

Smørebusser i FL?
Det blir spennende å se hvordan utviklingen på bruk av sledebelegg i langdistanse hundekjøring blir framover. Kanskje er det ikke lenge til vi ser de første smørebussene i Finnmarksløpet?