Må bli flinkere

Skrevet av: Trond Anton Andersen
Dato: 28.05.2014 08:35

En av de store profilene har glimret med sitt fravær de siste tre år. Men nå er han tilbake, med et klart ønske om å vinne. Undertegnede pleier å beskrive han som «den beskjedne bergenser», dog med en klar ironisk undertone. Ralph, som vant FL-1000 i 2010, er ikke redd for å si det han mener, uten filter. Dessverre har vi ikke sett Johannessen på sleden i de siste Finnmarksløp. I 2012 og 2013 var han superhandler for Inger-Marie Haaland, det resulterte i en første og en tredjeplass for teamet. I 2014 var spenningen stor, Johannessen skulle yppe seg med de beste i vest, i Iditarod.

I VESTERLED: Ralph Johannessen på sporet i Iditarod Alaska. Foto: Ann-Kristin Ødegaard/Sjekkpunktet.no

Det er ingen hemmelighet at resultatet isolert sett ikke var formidabelt. Å se 21 kjørere foran seg på resultatlista er ikke hverdagskost for Ralph Johannessen.
Ikke kan han, eller vil han, skylde på uflaks heller. Iditarod 2014 blir av mange beskrevet som den tøffeste utgaven noensinne. Kolossal mangel på snø, kombinert med sprengkulde og storm satte dyr og mennesker på ekstreme prøvelser. Noen berget seg gjennom farlige kløfter, steiner og vinder som truet med å sende dem over Beringsstredet til Putin, andre måtte gi tapt.

- Å bryte var aldri et tema for meg, det var ikke i tankene en gang, forteller Johannessen som passerte målstreken i Nome Alaska med brukkne ribbein, bristet kragebein, forfrysninger, blått øye og et vondt kne. - Det gikk lang tid før minnene og refleksjonene begynte å komme, under store deler av løpet var jeg så neddopet på smertestillende at verden framstod ganske groggy. Nå har tankene klarnet og refleksjonene er der, sier Johannessen.

VELKJENT SMIL: Ralph Johannessen ankommer sjekkpunkt Tana i 2011, som vanlig med et lurt smil om munnen. 

Bedre på noe

En stor lærdom fra Alaska går på kjørestil. - Kjørerne på andre siden av dammen er generelt flinkere til å kjøre på hundenes premisser, sånn er det bare, mener Ralph som selvsagt har en forklaring på hvorfor. – Løpet er så mye lengre enn Finnmarksløpet, deltakerne er nødt til å kjøre roligere i starten. Mye er gjort bare med den øvelsen. - I Finnmarksløpet ser vi spann som må reparere i Tana, etter knappe 300 km.
- Jeg tror ikke amerikanerne er flinkere med hunder, jeg tror det går mer på tankesettet til deltakere i Finnmarksløpet. Det er for mange som skal konkurrere om plassering. I Iditarod er fokuset mer på sitt eget spann, kjøreren skal lede spannet best mulig til mål. Hvor langt bak vinneren man er, spiller ikke så stor rolle, tror FL-veteranen. – At man får tilbake store deler av startkontingenten for fullført løp, og i tillegg kan få en betydelig premie selv om man havner langt ned på lista hjelper sikkert på motivasjonen til å fullføre, forklarer Johannessen. Tallene for antallet deltakere som bryter Iditarod og Finnmarksløpet understreker nok litt av det Johannessen prater om. De siste tre år har i gjennomsnitt 26% av kjørerne brutt Iditarod. Tilsvarende tall for Finnmarksløpet er 53%.

(Artikkelen fortsetter under annonsen)

Ralph har kjørt Finnmarksløpet mange ganger, han har flere topplasseringer, men har også brutt løpet. – For meg står Finnmarksløpet utrolig høyt. Finnmarksløpet er min hovedarena, men jeg utelukker ikke at jeg tar turen over dammen igjen for å konkurrere PÅ SNØ, en vakker dag. Men det får bli senere, i 2015 er det Finnmarksløpet som er sesongens hovedmål, fastslår Ralph som har fulgt debatten om løpets utvikling uten å ha engasjert seg sterkt i saken.
– Jeg registrer at noen ønsker at Finnmarksløpet skal ha samme regelverk som Iditarod med tanke på hva kjøreren har tilgang til. Altså at kjørere må klare seg uten bobiler, massører, smøreteam og mentorer. For min del er det greit uten, men jeg tror ikke utfallet blir slik forkjemperne tror. Konsekvensene skal, i følge de som ønsker denne endringen, bli at kjørerne må klare seg selv, noe som vil gi hundene mer hvile og bedre stell. Det jeg tror vil skje, er at de aller beste fortsatt vil være best, mens de som allerede sliter litt lengre bak vil slite enda mer. Slett ikke bedre dyrevelferd, mener den tidligere FL-1000 mesteren. 

LOT SEG IKKE KNEKKE: En forslått kropp stanset ikke Johannessens ferd mot mål i Iditarod. Her er han etter målpassering i Nome. Foto: Ann-Kristin Ødegaard/Sjekkpunktet.no

- Finnmarksløpet er en gedigen eksamen i langdistanse. For å lykkes på en eksamen må du være godt forberedt, flere som stiller til start har et forbedringspotensial der. Har du ikke gjort forarbeidet skikkelig, så går det ikke bra, da er det ingen vits å stille til start, sier Ralph som igjen understreker at hver enkelt kjører må tenke mer på sitt eget spann, ikke hvilken plass det skal konkurreres om.

Johannessen er ikke redd for å gi arrangører en pekefinger, og ser helt klart forbedringspotensial for Finnmarksløpet. – Det er slett ikke slik at Iditarod er bedre enn Finnmarksløpet, men det er ting der jeg likte godt. De har langt flere veterinærer, og rennledelsen følger teamene tettere enn det vi gjør her til lands. Slik må det gjerne bli under Finnmarksløpet også, mener 56-åringen som har bopel i Dagali.

- I Iditarod er det en fint premiesystem. Selv min 22. plass gav omtrent tilsvarende cash som vinneren av FL-1000 får, sier Johannessen som ønsker seg mer penger i potten her i Norge. - Kort fortalt lager Iditarod penger av alt. Finnmarksløpet er på riktig vei med tanke på penger, men i vest er de enda mer kreativ for å skape inntekter. Jeg tror ikke Finnmarksløpet AS får ut potensialet i kroner og øre. Sponsorene får eksponering på «billigsalg». For å få et eliteløp, må man ha elitekjørere. For å få elitekjørere må man kunne drive profesjonelt og da må lønnen for gode plasseringer være høyere, mener Ralph som må betegnes som en semi-profesjonell kjører. – I vinterhalvåret handler det meste om trening og løp. Den andre halvdelen må jeg som kjørere flest, jobbe hardt for å få hjulene til å gå rundt, forteller han. – Ikke missforstå meg, jeg kjører ikke hund for å bli rik, men høyere premier vil gjøre det lettere å kunne satse skikkelig, understreker Raph Johannessen.

DYR SLEDEPLASS: Damen i sleden til Ralph har antakelig betalt en ganske høy pris for å få sitte på under showstarten i Iditarod. Foto: Ann-Kristin Ødegaard/Sjekkpunktet.no 

Ny taktikk

- Jeg er skikkelig motivert for Finnmarksløpet nå, og jeg skal prøve å bruke de erfaringene jeg fikk under Iditarod til å kjøre et bedre Finnmarksløp. Dere får nok se et annet kjøremønster fra meg, enn hva dere er vant til, sier Johannessen med en liten latter i bakkant. Som kjørere flest, vil han selvsagt ikke gå i detaljer. – Jeg har en solid kennel, nå har jeg ikke kjørt løpet på snart fire år, og er veldig klar for comeback.