Skrevet av: Guri Hanssen
Dato: 12.03.2004 23:03
Den tyngste etappen var mellom Polmak og Levajok der traseen var tung og bløt, sier Bjørnar. Men han husker også mange flotte opplevelser. - For eksempel den fantastiske soloppgangen i Pasvik.
De som har fulgt løpet på nært holdt har lagt merke til hvor fort og planmessig Bjørnar Andersen jobber på sjekkpunktene. Han er meget strukturert, og det betyr at hundene får mer hvile. Forøvrig har han lagt vekt på egen trening. Han er i meget god fysisk form, og løper mye for å hjelpe hundene. Da han grytidlig fredag morgen kom inn til sjekkpunktet Skoganvarre hadde han løpt så mye at han hadde melkesyre.
- Hundene er ungene mine!
Det har ikke blitt mye søvn underveis. Bare et par timer i døgnet, forteller han. - Jeg føler nå at jeg har fått igjen for alt arbeidet jeg har lagt ned med hundene. De betyr alt, de er ungene mine, sa en stolt vinner.
- Fire erfarne hunder og ti unghunder hadde han med i spannet, og det viste seg å være en fin blanding. Lederhunderen heter Sabena og er fem år gammel.
- Vinneren av årets Finnmarksløp stiller ikke til neste år. Da har han nemlig bestemt seg for å gå Iditarod. Men han kommer helt sikkert tilbake, sa en trøtt, men lykkelig vinner av årets finnmarksløp.
Ikke for amatører
- Finnmark er ikke for amatører, det er et fylke for proffer som deg, sa Altas ordfører Geir Ove Bakken da han gratulerte vinneren av årets Finnmarksløp. Han håpet at vinneren av løpet kunne formidle gode opplevelser fra Finnmark. Som en hilsen fra Alta fikk vinneren en krystallvase og ei praktbok om Alta.
Fornøyd og glad handler
Hågen Engsjø har fulgt Bjørnar som handler hele veien rundt den 1000 kilometer lange løypa. Han er meget godt fornøyd med gjennomføringen. - Allerede ved Kirkenes skjønte jeg at dette måtte gå veien. Jeg hadde en god følelse. Bjørnar ga uttrykk for at han ikke var like sikker som jeg, sier Hågen som selv er meget sliten etter en "liten" uke ute i Finnmarksnaturen. -Det mest nervepirrende øyeblikket for meg og Bjørnar var nok da veterinæren skulle sjekke hundene på Skoganvarre i dag. Vi visste at Bjørnar ikke hadde noen hunder å gå på. Han måtte ha med seg seks hunder foran sleden ut fra sjekkpunktet. Da veterinæren sa at hundene var ok, så var det bare å stå på, avslutter Hågen.
Sørlie imponert
- Jeg trekker tilbake alt jeg har sagt om guttungen, utbryter Robert Sørlie og ler når vi ber om hans kommentar til Bjørnars seier. Robert hadde i utgangspunktet tippet sin lagkamerat inn på 4. plass i årets Finnmarksløp. - Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at han hadde kapasitet til dette ennå. Men han har vokst! Jeg er mektig imponert. Jeg har antakelig ikke mer å lære ham, sier Sørlie.
- Men det er litt av en uke for "Team Sørlie" - Bjørnar vinner i Alta, og Kjetil Backen leder med 3 timer i Iditarod. Og det mens mesteren selv sitter hjemme i stua og kommenterer?
- Ja, dette er virkelig moro. Vi har dratt lasset sammen, og da er det fantastisk å få en slik uttelling, sier mannen som i fjor vant Iditarod.
- Og dette med "team" og profesjonalisering sier kanskje noe om hvor sporten er på vei?
- På en måte ja, men samtidig er vi jo individualister. Det er vanskelig å skape lagfølelse rundt en sport som sledehundkjøring. Man er veldig avhengig av å være en sammensveiset gjeng. Og det er jo vi tre, sier Robert Sørlie som jo også er onkel til årets vinner av Finnmarksløpet.
Til slutt sakser vi fra Finnmarksløpets gjestebok en hilsen til vinneren fra onkel Robert:
Gratulerer så mye Bjørnar. Trekker tilbake alt jeg har sagt.
Men den tyvparringa uti sporet blir ikke billig for deg.
