Skrevet av: Trond Anton Andersen
Dato: 21.11.2013 12:24
Det er rett og slett gledelig å se antallet kjørere som vil delta i FL-2014
Midt i uke 47 rundet vi 140 påmeldte til Finnmarksløpet 2014. Fordelingen er slik den pleier å være, noen flere som satser på 8-spann og 500 kilometer.
1. desember åpner vi for påmelding til juniorklassen, hvor mange juniorer som vil melde seg på er veldig uvisst, dette blir spennende. Uansett kan det se ut som om vi får tidenes største rekke med hundespann ut fra Alta, 8. mars 2014. Siste frist for å melde seg på er 31. desember.
Vi har plukket ut noen profiler som du kan lese mer om i denne artikkelen.
Den største profilen i norsk hundekjøring heter Lars Monsen. Som mange vet, er han ikke den mest meritterte kjøreren, likevel er det ingen som når Monsen til knærne når det gjelder å skape PR for langdistansekjøring med hund.
Villmarkingens beste plassering i Finnmarksløpet er en 10. plass i 2012. Forrige sesong handlet dessverre mye om sykdom. I følge han selv, er han det svakeste ledd i teamet. 70 % ute i 2013-løpet var det Monsen som trengte mer hvile, ikke hundene. Han har satt seg ambisiøse mål som hundekjører. Han skal vinne Iditarod. Før amerikanerne kan tuktes på hjemmebane, er det nok greit å ha en topplassering i Finnmarksløpet, kommer den i 2014?
Les mer om Lars Monsen her.
Hundekjøring og Finnmarksløpet er langt mer enn de som kniver om topplasseringer. For mange handler det om å vinne over seg selv, mestre naturen, samt å ha en fin opplevelse sammen med hundene du har trent gjennom sesongen.
Under årets løp la jeg spesielt merke til en 500-kjører, Ørnulf Jacobsen fra Sørøya. Bare det at han bor på Sørøya er spesielt. Den store grønne øya nord for Alta kommune er ikke kjent for sitt hundekjørermiljø. Det hindrer ikke Jacobsen i å få på plass to team til 2014-løpet. Til neste år stiller kona, Jill Jacobsen, også opp på startstreken. Det som gjorde størst inntrykk i 2013, var størrelsen. For å være mer konkret, Ørnulf er ingen smågutt. Med sine 140 kilo sier det seg selv at 500 kilometer med hundespann i utfordrende terreng er litt av en prøvelse. Det er ingen tvil om at Jacobsen har en stayerevne utenom det vanlige, i tillegg har han garantert sterke hunder. I 2013 startet 70 kjørere i 500 klassen. Tirsdag morgen kom Ørnulf i mål, med samtlige åtte hunder, som nummer 36. Hatten av for Ørnulf, vi gleder oss til å se det gode smilet hans igjen til vinteren.
Les mer om Ørnulf her.
Her er vi litt på glattisen. Vi ber ikke kjørere om å oppgi høyde når de melder seg på. Men en av de høyeste er utvilsomt Marius Moholdt fra Trondheim. Grunnen til at vi velger å fokusere litt på Moholdt, er ikke hans to meter høye og blide vesen. Marius har i flere år kjørt et rent Siberian Husky spann. Siberians er en flott hunderase. De er passe store, de har god pels og som regel ett godt lynne. Hunderasen er avlet frem som trekkhunder og de har god helse. Likevel har de en faktor med seg som gjør at de neppe kan dra Moholdt inn til seier. Faktoren er en indre mekanikk som sier at de alltid må spare litt på kreftene. Det er et tydelig gen fra sine stamfedre, som uler mot månen. Blandingsrasen Alaska Husky har gjerne evnen til å gjøre det som Bjørn Dæhlie var kjent for, ta seg helt ut, for så og bygge opp krefter ved hjelp av god hvile og høyt energiinntak. Dette er naturligvis litt forenklet beskrevet.
Det som er spennende for FL-2014, er at Marius nå skal kjøre et blandingsspann. Ikke et spann med blandingshunder (Alaska huskier), han skal kjøre et spann med de aller beste Siberian huskiene sine, blandet med nyinnkjøpte Alaska huskier. Moholdt er selv litt spent på hvordan dette vil fungere. Han er godt i gang med treningen, og så langt ser det bra ut. Vi holder et blandingsøye på Marius Moholdt under FL-1000.
Les mer om Marius her.
Her er det viktig at dere ser spørsmålstegnet i overskriften. Det hender nok at vi som skriver på løpets hjemmeside tipper ganske godt på hvem som vil konkurrere om de øverste plasseringene i Finnmarksløpet. Likevel er det viktig å merke seg at få idretter har så mange variabler og parametre som langdistansekjøring med hund. Hvis noen retter en mikrofon mot meg og tvinger meg til å gi en vinnerkandidat til FL-1000 i 2014, må jeg svare Arnt Ola Skjerve. Men bare sånn at det er helt klart, det er flere heite vinnerkandidater.
Arnt Ola får det største favorittstempelet fordi han har prestert veldig godt i 2013. Skjerve har konvertert fra å være en meget god 500 kjører, via en forsiktig debut i den lengste klassen, til å mestre den lengste til fulle. Hans største konkurrenter forrige sesong har i tillegg kastet seg på amerikabåten. Både Thomas Wærner, Robert Sørlie, Inger-Marie Haaland og Ralph Johannessen skal til Alaska i 2014. Robert og Ralph skal delta, mens de to andre er med for å høste erfaring til egen Iditarod-deltakelse i 2015.
Arnt Ola er en meget dyktig hundemann, hans kjærlighet til de firbente atletene er tydelig. At Skjerve er i enormt god fysisk form, er heller ingen bakdel. Andreplass i Femundløpet 600 og samme plassering i Finnmarksløpet 1000 klasse i 2013. Helt til topps i 2014..?
Les mer om Arnt Ola her.
Nå er du virkelig ute på glattisen Trond Anton. Å påstå at en kjører er DEN blideste kjøreren i 2014, blir i beste fall ukvalifisert gjetting. Men det passet så fint i forhold til overskriftene til denne artikkelens utvalgte.
Om Sølvi Monsen er den aller gladeste hundekjøreren kan selvsagt ikke bekreftes, at hun ofte er sees og høres med smil og latter er derimot fakta.
Sølvi kjører hund fordi hun synes det er utrolig gøy og givende. 49-åringen, som driver Gargia Fjellstue utenfor Alta, har tre FL-500 på merittlisten. Hun har hatt fine plasseringer, og ønsker seg enda litt høyere opp på resultatlisten i 2014.
Skulle det ikke gå så bra for spreke Monsen i 2014, kan hun ikke skylde på dårlige treningsforhold. Fjellstua hun eier og bor på ligger ved foten av Gargialia, 27 km fra Alta sentrum. Det er fra dette punktet de fleste hundekjørerne i Alta starter sine treningsturer. Fra Gargia kan man trene under fantastiske forhold, nesten alltid. Monsens største utfordring er nok eventuelt store pågang av kunder som vil bo og spise på fjellstua, men blir det veldig mange kunder, så smiler hun sikkert like bredt da også :-)
Les mer om Sølvi her
