FL-1000: Tenker og vurderer

Marianne Skjøthaug begynner å bli sliten.

Skrevet av: Tine Johansen
Foto: Kim F.O. Nordsveen
Dato: 13.03.2013 18:51

Tidligere verdensmester Marianne Skjøthaug (47) fra Langfjorden sitter oppi spannet og smører poter. Hun ble verdensmester i 2011 i 8-spann-klassen og har lang erfaring som hundekjører. Hun er ikke veldig høy, men ser ut som ei ordentlig hundekjørerdame, vant til å ta i både ett, to og tre tak. Og det inntrykket stemmer nok, for hun har vært handler for gubben, Arne Karlstrøm i 20 år på FL-1000. I år er første gangen hun kjører det lengste løpet selv, men tidligere har hun både kjørt FL-500 til andre trinn på pallen, og kommet på henholdsvis tredje, første og første trinn på pallen i F-400. Hun er med andre ord ikke helt håpløs når det kommer til hundekjøring.


Spabehandling pågår. Foto: Kim F.O. Nordsveen
 

- Om jeg begynner å bli sliten? Ja, jeg blir jo det. Det har gått helt fint, egentlig, men det røyner litt på innimellom. Jeg har ti hunder nå, det er mye, det, altså, men det er noen som har litt småvondt her og der. Så man må jo velge å gjøre noe, enten sette ut eller la bli i spannet. Jeg hadde litt problemer ut fra siste sjekkpunkt, det var ingen som helt ville ta ansvaret for å gå foran, men det gikk greit når de kom i gang.


Et lurt ansikt kikker opp av halmen og søker blikkontakt. Foto: Kim F.O. Nordsveen

Den ene hunden ved Marianne kikker på fotografen og logrer vilt. Den ser iallefall ikke spesielt sliten ut. Marianne klapper den og forteller at han er en skikkelig gladgutt. - De har spist greit, men akkurat nå er de trøtte, og ikke så veldig gira.


Kvikk og blid, en ordentlig gladgutt. Foto: Kim F.O. Nordsveen
 

Hun går videre og småprater og koser med hundene. – I år skal jeg bare komme meg til mål, det er den eneste planen. Jeg har jo ikke kjørt så langt før, så det er et tøft nok mål for meg nå. Noen etapper har vært litt tunge, noen litt lettere, de fleste har egentlig vært lette. Det har gått veldig bra, det er bare litt tungt innimellom. Siden jeg ikke har kjørt så langt tidligere blir det jo til at jeg står bakpå sleden og tenker, tenker og vurderer. Hvordan går dette her, liksom? Men jeg er ved godt mot, det må man alltid være.


Marianne ved godt mot. Foto: Kim F.O. Nordsveen