Skrevet av: Stein Håvard Fjestad
Dato: 15.03.2012 09:00
Finnmarksløpet, et mesterskap i hundestell. En prøve på valg man gjør før og under løpet. Og litt flaks.
Det blir trukket flere ess av ermene enn det finnes i en kortstokk i dette løpet. Altså finnes det ingen flere å trekke ut, men likevel finnes en og annen konge. Og den beste kongen etter Varangerbotn er et velfødd hundespann uten et alt for stort underskudd på søvn. Og med god moral.
Varangerbotn er et vendepunkt i løpet. Man kan se og planlegge frem til åtte-timers nødhavn i Karasjok. Dette gir førerne en frihet til å prøve på et skikkelig langskudd.
På ekte protestantisk vis må man yte før man kan nyte. Til alle som ikke har opplevd en åtte timers hvile i Karasjok, kan jeg fortelle at man kommer neppe nærmere himmelriket på denne jord.
Inger-Marie passerte akkurat Levajok II på tur mot Karasjok. Plukket opp en snackepose, skiftet et par sokker og seg videre mot 8-timers pause i Karasjok. Harald kom en time etter. Han trengte litt lengre tid i sjekkpunkt før han dro videre. To gode gode spann, men Inger-Marie har det sterkeste. I Karasjok vil nok ledelsen være mer enn to timer. I skrivende stund (ca klokka sju) kom Robert til sjekkpunkt og sjekket ut igjen. Dog uten mulighet til å hente de to.
Alle kjørerne og hundene deres er preget av lite søvn. det eneste som eksisterer i førerens verden nå er spannet og bevegelsen fremover. Ytre påvirkninger slipper ikke inn. Kjører uten votter, men kjenner ikke kulda. Spiser uten å kjenne sult. Snakker uten å høre. Det finnes bare en verden, den man ser i lyset av hodelykta. Fokus er framover! Og bare det.
Faktorer ved foring av slitne hunder: hva du forer med, hvor mye, hvordan man setter fra seg skåla foran hunden, kanskje tømme foret på bakken eller gni en liten matbit mot tennene eller satse på reflekser; kaste en bit gjennom lufta og la hunden fange den.
Forskjellig for til forskjellig temperatur. Fet mat til kaldt vær, magrere ved høyere temperatur og passe mengder vann. Hvor mye? Og hvor ofte?
Hundens behov samsvarer ikke bestandig med hundens behov. Ingen fasit finnes, men en erfaren hundekjører har fornemmelsen som trengs for å gjøre det best mulig. Til orientering trenger en hund på Finnmarksløpe 9-12 000 kcal per døgn. En tre ganger så tung kroppsarbeider forbruker 4 000 kcal per døgn.
Fortyper som storfe, rein, sel og hvalkjøtt. Vom, laks, makrell og sik (generelt fet fisk), innvollsfett og kylling. Alt dette serveres rått. Tørrfor i moderate mengder. Når ingenting annet virker: Beverhale.
Det som virker for en, virker kanskje ikke for andre.
Prøvde en liten Hemingway i går kveld, men man skriver nødvendigvis ikke bedre med Whisky som basisfor. Det som virker for Ernest, virket definitivt ikke for meg.
Dagens sitat: "Skjønte at det sto dårlig til med spannet da ravnene begynte å sirkle over oss, Stein Håvard Fjestad
(1982)"d
