Fjestads ulveblikk

Inger-Maries taktikk fra Kirkenes stod til, og førte henne i ledelsen ut fra Varangerbotn. Kjøring/ hviletid og vær og vind klaffet som hånd i polvott. Herifra og inn er taktikken stort sett gitt: Inger-Marie kjører til Sirbma, og hviler før hun kjører direkte via Levajok til Karasjok uten stopp. Harald gjør vel det samme, men han kan knapt holde farte til Inger-Marie, og må kutte hvile. Robert hviler her, kjører til Levajok for å hvile, for så å kjøre til Karasjok hvor alle må stoppe åtte timer. Vinneren blir den med det sterkeste spannet, hvis lederhundene vil samarbeide hele veien. Svært små marginer og søvnmangel. Men Inger-Marie er i førersetet. Disse tre kan presse hverandre så hardt at det kan åpne for spann bakfra. Trine Lyrek ligger nærmest de tre, men bakfra kommer også Magne Storstein, Nina Skramstad og Thomas Wærner med gode spann. Denne trioen kan imidlertid bare hente teten hvis de får store problemer.

I fylket som ble utsatt for den brente jords taktikk, ble det førti år etter utviklet ”den forlatte halms taktikk”. Sven Engholm utviklet taktikken, og det gikk ut på å forlate sjekkpunkt før neste spann kom inn. Tomme halmsenger vitnet om at spannet du hadde jaget var reist ut. Dette var godt egnet til å knekke moralen til konkurrentene. ”Han Sven e forre. Han fór ut i galopp” var beskjeden jeg ofte fikk når jeg kom inn på sjekkpunkt. I dag er det vanskeligere å benytte denne taktikken, men det later til at Harald gjerne vil prøve. Man kan fort falle for eget grep, men du verden for en spenning det skaper!

Stein Håvard