Fjestads ulveblikk

Skrevet av: Stein HÃ¥vard Fjestad
Dato: 12.03.2012 18:52

I 1982, i første Finnmarksløp jeg deltok i, møtte jeg hele arrangørstaben da jeg ankom Øvre Alta. Geir Landmark, Pål Leinan, Magne Amundsen, Hykkerud-kara og Sedolf Slettli. (Noen nevnt og kanskje noen glemt, unnskyld til dem!) Mange deltakere var vi ikke. Vi kunne telles på ei hånd, hvis vi brukte den to ganger. Vi sov på samme rom i fjellstuene vi besøkte som sjekkpunkt. Vi blei godt kjent med hverandres kroppslukt når vi vrengte av oss svette ytterklær for å henge dem til tørk over en rødglødende vedovn midt på gulvet. Mens vi søkte ly for vind og kulde inne, lå våre polarhunder ute i vær og vind uten tepper, uten dekken, men mange fikk halm å ligge på. Mang ei god skrøne og freske meldinger ble utvekslet mens vi stekte egg og flesk i panna under dryppet fra tidligere nevnte ytterklær. Sjekkpunktansvarlig var omsorgspersoner som tok seg av slitne og døgnville hundekjørere. Handlere? Hva var det? Gode vennskap ble knyttet i lyset fra blafrende talglys, mens stormen ristet i fjellstua på ei øde vidde. 

Dagens sitat; "Jag kan köra en död hund hundre kilometer!" Taisto Torneus, Tornedalen. 

 

Med hilsen fra fortida. 

Stein Håvard. 

PS: Etterpåklokskap er en presis vitenskap. Jeg spurte Inger Marie; -tar du 16-timershvilen her i Neiden? Hun sa ja. Jeg tok en kopp kaffe. Da jeg kom ut, var hun borte! Konklusjon; stol aldri på en konkurransekjører. 

DS. 

PS2: Én ting å tenke på. Ute snør det tett. Tre spann har dratt fra Neiden mot Kirkenes. Løypekjørerne kjører foran første spann. Løypa blir i prinsipp ikke kjørt opp senere. Med 16 timer i Neiden, kan det bli skikkelig grynning (snøbrøyting) for spannene i Neiden når de tar løs i kveld eller i natt. 

Nok en gang: DS. 

 

Spannet til Inger Marie Haaland. 

Inger Marie Haaland på sjekkpunkt.