Fjestads ulveblikk: Betraktninger fra sjekkpunkt

Skrevet av: Stein HÃ¥vard Fjestad
Dato: 11.03.2012 00:07

Stemningsrapport fra Skoganvarre: Minus 2 og vindstille. Lys etter lys kommer sigende over innsjøen. Besluttsomme hundekjørere griper fatt i halmbunter og depotsekker med fôr i lyset fra lyskastere og flere store bål. Fornøyde kjørere river av potesokker, sprer ut halm til hundene å ligge på, fyrer opp fôrkoker og snart nyter de synet av glupske hunder som lesker i seg maten med god apetitt. Klokka 22 var de fleste spann i begge klasser inne på sjekkpunkt, og over 1400 hunder fordelt på 130 spann lå side om side og hvilte. Av og til tisping - nå og da et bjeff - og ellers bare summingen av hundrevis av tilskuere som fulgte løpet. Lukta av bålrøyk blandes med lukta av rødsprit fra fôrkokerne.

Snakket med veterinær Jerry Vanek fra Minnesota, USA. Han sa at foreløpig så alt rimelig bra ut, dog noen hunder hadde fått skulderskader. Dilemma for kjørerne var at med sokker ble det for glatt på enkelte islagte strekninger uten snø. Hundene gled med frambeina og kunne fort forskreve seg. Sjøl så jeg enkelte kjørere som slet med å få hundene til å spise.

Å si noe fornuftig om konkurransen nå er ikke lett. Spann etter spann kom inn med korte mellomrom, men alle kjørerne jeg snakket med sa at de hadde hatt en grei overfart. De fleste kjørerne vil hvile tre til fem timer her, før de reiser videre mot Levajok. Det rapporteres om gode spor over til Levajok, og det spennende er hvor mange spann løypa tåler før såla ryker og vi får sukkersnø. Erfaringsmessig vet vi at enkelte kjørere er svært kort tid i Skoganvarre for å dra nytte av faste spor over til neste sjekkpunkt.

Skrevet i lyset fra en hodelykt i bobilen ned Tanadalen.


Foto: Geir Stian Altmann Larsen