Slik er etappen!

FL-500: Dag Broch om etappen fra Levajok 1 til Karasjok

Dag beskriver etappen fra Levajok 1 og videre til Karasjok på FL-500 som lett, fin og flat, en etappe han koser seg med. Den er på mange måter lik områdene Tanakjøreren trener i til daglig. Mange kan nok oppleve etappen som lang og litt monoton. Har man kjørt for hardt fra Alta, kan skadene begynne å bli tydelige på denne strekningen, mener Dag. Hele turen foregår på elveisen, her er ingen skumle utforkjøringer. To mil før man kommer til Karasjok skifter elva navn fra Tanaelva til Karasjohkka. De siste par milene kan være lange og drøye. Lenge tror man at Karasjok ligger rundt neste sving. Stadig nye svinger rundes før bygda endelig ligger foran. 

Dette er kanskje etappen der man har best oversikt over de andre spannene i løpet; man kan se langt-langt oppover elva og får god oversikt over hvor en del av konkurrentene befinner seg. Man kan selvfølgelig også se bakover om man har slike interesser, sier Broch og fastholder at han aldri ser seg tilbake. 

Dag Broch deltok i sitt første Finnarksløp i 2009. Den gang hadde han kun fem hunder i spannet hele veien fra Levajok til Alta. Et spesielt minne fra denne etappen har Dag fra nettopp 2009. Elveisen var snøfri, blank og gjennomsiktig. Gjennom den klare isen kunne man se både steinene på elvebunnen og mange vekster. Etappen var utfordrende for hundene, de likte ikke så godt å gå på isen og søkte mot snødekket underlag. 

Hundekjøreren fra Tana trekker i samme åndedrag frem sjekkpunktet i Karasjok som ble flyttet til Karasjok sentrum i 2010. "Jeg liker godt den nye innkjøringa til sjekkpunktet. Man kommer fra den ensomme elva og rett inn i sentrum, nesten over trappa til sametinget. Det er et tett og fint sjekkpunkt med god stemning!". 

Foto: Jørn Losvar