FL1000: Vet hva en har, men ikke hva en får

Etter en seksten timers hvile i Tana, ser Trond Ørslien forskammet opplagt ut. Han flirer av en stresset Nina Skramstad i nabospannet på sjekkpunktet.

For Trond Ørslien var det ikke noe spørsmål, han måtte ta sin hvile i Tana.
- Jeg tok den nå mens bikkjene holder godt. To av hundene begynner å bli veldig slitne og jeg kunne aldri ha brukt alle fjorten videre, om jeg bare hadde kjørt igjennom, sier han. Ørslien hadde nemlig planlagt å ta den lange hvilen senere, men måtte bare ta et valg.
- Målet er jo å få alle fjorten hundene igjennom løpet. I tilegg tror han at han har spart seg tid på å hvile i Tana.

- Se på de som har kjørt nesten rett til Neiden. Bare på den etappen har det blitt to timers forskjell mellom kjørene. Det er tydelig at disse hadde trengt hvile. Det er det jeg har ville forhindre ved å hvile her, forklarer Ørslien. Dermed vil han ikke konsentrerer seg om å passere Skramstad med det første. - En vet hva en har, men ikke hva en får. Dermed må en tenke taktisk òg, humrer han og gløtter på Nina Skramstad ved siden av.

Hun derimot, hadde planene klar. Depotet for seksten timershvilen var for lengst avtalt. De skulle droppes i Tana. Mens Lars står på sidelinjen og teller ned tiden, gjør hun de siste forberedelsene med hundene. For henne ble det noen få forsinkelser når hun kom kom til sjekkpunkt.

- Når jeg kom inn hit til Tana gikk strømmen. Dermed måtte teamet fyre opp stormkjøkkenet for å koke Fjordlandsmat. Jeg hadde hørt om det gode lammekjøttet de hadde her og hadde gledet meg til det. Men i stedet ble det Fjordland, flirte Skramstad.

Skramstads hunder var i god form, bare en av hundene hadde litt vondt i håndleddet.

Se video av Nina Skramstad her!