Ailas første store løp

Skrevet av: Tom Hardy - Sägat
Foto: Tom Hardy
Dato: 02.03.2009 21:49

Etter å ha drevet med hundekjøring siden hun var seks år gammel står Aila Sarre (18) fra Tana i Finnmark på startstreken i den største utfordringen en hundekjører kan være med på i Europa - Finnmarksløpet - som starter den 7. mars i Alta. – En gammel drøm går i oppfyllelse, forteller hundekjørertalentet.

Vi møter Aila Sarre hjemme i naturskjønne Masjokdalen, en sidedal til Tanadalen.
Intervjuet starter med en kopp kaffe for journalisten, og Aila forteller om hvordan det hele startet, nippende på en kopp kakao.
For den 18 år gamle eleven på Tana videregående skole var det nesten ingen vei utenom, det måtte bli hundekjøring. Faren Krister Höök fra Sør-Sverige startet med hundekjøring da han kom til Tana for knappe 30 år siden. Ailas mor Hilly Sarre kommer fra Tana, hun er vokst opp i Holmfjell.
– Det er ikke naturlig for alle som har trekkhunder i familien å starte med hundekjøring, men jeg begynte nå, korrigerer hun påstanden fra journalisten, som antyder at det ikke var noen vei utenom.
Da hun var seks år gammel kjørte hun rundt på tunet i Masjok med rattkjelke etter hundene.
– Det var veldig gøy som avveksling selv om det var mest sledekjøring, og det er nok derfor jeg holder på, fordi det er moro, ler hun.

Må konkurrere
Etterhvert har interessen blitt større og større.
– Nå må jeg bare ut og kjøre konkurranser. Tanaløpet for eksempel der føler jeg at jeg må stille. Både for å konkurrere og treffe kjentfolk. Det er utrolig artig å holde på med dette, fastslår 18-åringen, som er same fra morssiden.
Ságat blir invitert med på en treningstur opp Masjokdalen. Faktisk i samme løypene som Finnmarksløpets 1000 kilometer går. Hun blir forøvrig ikke å kjøre der, hun skal kjøre den korte løypa på 500 kilometer, og snur mot Alta i Levajok.
Aila går inn på pc-en, som er sentralt plassert inne på kjøkkenet, og legger inn opplysninger fra treningen dagen før. En svensk kjenning, som pleier å bo hos dem, har utviklet et program der man kan legge inn alle data som antall kjørte kilometer, opplysninger om hver enkelt hund, hvordan turen har gått, totalt antall kjørte kilometer for hver enkelt hund og så videre.
– Et utrolig fint verktøy å bruke. Her inne har jeg alt jeg trenger å vite for å planlegge og evaluere treningen, forteller hun. Og hun styrer det meste med hundekjøringa selv.
– Pappa er jo med og hjelper. Bare skriv at han mest plukker opp hundeskit og fôrer hundene, smiler hun skadefro.

Foreldrene handler
Hjemme på gården har familien 37 alaska huskier. Mange av dem brukes til turkjøring og Aila startet i høst med 14 hunder som hun konkurrerer og trener med. To er så langt tatt ut slik at det er 12 igjen.
– I Finnmarksløpet skal jeg kjøre med åtte hunder. Stort sett vet jeg hvem det blir. Eterhvert som man får erfaring ser man det.
Med seg på Finnmarksløpet får hun foreldrene.
– Pappa blir handler og mamma skal være med som handler og kokk. Det blir utrolig fint at de stiller når det første gangen.
I mange år har talentet markert seg i de mindre hundeløpene. Sesongen så langt har vært utrolig bra for Aila. Hun tok en imponerende andreplass i Tanaløpet i desember, i Alta to-dagers vant hun 8-spannsklassen, og Jarfjordløpet endte med seier i åpen klasse.
Den siste generalprøven før Finnmarksløpet, Bergebyløpet som gikk i streng kulde for vel 14 dager siden, ble litt tråere. Her valgte Aila å bryte.
– Jeg sliter med sykdom som blir ekstra vanskelig i kulda. Derfor brøt jeg Bergebyløpet. Følte jeg lå godt an bare en time etter lederen Harald Tunheim, men prioriterte helsa. Nå går det bra, men jeg må ta et visst forbehold i Finnmarksløpet også. Slik det er nå stiller jeg, men er jeg syk må jeg stå over, sier hun.

Vil fullføre
Selv om hun betegnes som et av de største talentene i hundekjørermiljøet tar hun forventningene i forhold til Finnmarksløpet med stor ro.
– Jeg har som mål å fullføre, og må nok legge bånd på meg for ikke å starte for hardt ut. Så får vi se det an, sier hun.
Selv vet hun at hennes lengste løp så langt er et halvt Bergebyløp på 120 kilometer.
– Jo, Finnmarksløpet er langt og mye kan skje, fastslår hun ettertenksomt.
Om det blir hundekjøring i årene fremover tar hun også like rolig.
– Jeg har planer å bli sauebonde her hjemme på gården. Jeg bli jo agronom til våren, vet du. Planen er å bygge ut fjøset og øke saueantallet fra 70 til det dobbelte. Hundekjøring tar mye tid så jobben på gården kommer nok først. Uansett blir jeg nok å kjøre hundeløp. Om det blir full satsing får vi se an, jeg har lyst, smiler hun.
– Hvor mye trener du i dag?
– Det blir fem ganger i uken. Turer på 3 til 5 timer. En del korte turer og noen skikkelig lange på opp mot ti timer.
En titt på pc-en hennes gir oss visse perspektiver. Så langt denne sesongen har hun sånn cirka tilbakelagt strekningen Tana- Oslo retur. Jeg lurer på om jeg kan skrive om det og Aila har ingen problemer med å røpe dette overfor leserene og konkurrentene.

– Det går av seg selv
Ute på tunet gauler hundene forventningsfullt når vi kommer ut.
To spann seles opp, og etter en times tid med forberedelser, blant annet må potene til en av hundene smøres, legger vi avgårde.
Masjokdalen viser seg fra godsiden. Vi kjører inn på Finmarksløpsløypa etter et par kilometer. Opp og ned en del bratte bakker. Ságats undertegnede har en del større problemer med å håndtere sleden og spannet enn det den forankjørende har. Ikke uventet.
– Hvordan går det så lett for deg. Hvordan gjør du det?
– Tja, si det. Jeg tenker ikke så mye på det. Det går nå av seg selv, sier hun lurt og legger avgårde igjen.
Naturopplevelsene kan stå i kø når man er ute og kjører hund. Det gjør de også denne tirsdagsformiddagen. Vi skjønner at Aila trives med denne sporten og forberedelsene, på dager som denne.
Vi snur på Dálsá-myrene, etter en times kjøring, og returnerer mot gården.
Et stykke lenger nede stopper Aila opp. Fra toppen av en elvemæl har vi kjempegod utsikt. Dette er blant annet Ailas far Kristers favorittsted, og han har lagt traséen i Finnmarksløpet bevisst her, på grunn av utsikten.
– Ser du, hele fire elg der nede, observerer hun.
– Her har jeg sett 16 elg på en gang, legger hun til.
Vi undres på om hun får tid til andre ting enn hundekjøring.
– Jeg har jo noen andre hobbyer, men det har ærlig talt ikke blitt så mye tid til dette det siste året. Jeg liker å fiske i elva, og har også vært en del på elgjakt. Jeg skyter også litt.
Med fem - seks timer hundekjøring og hundestell pr dag skjønner vi at tiden blir knapp.

Til Alta tirsdag
Om Finnmarksløpet krever sitt i forkant blir uken før ekstra hektisk.
– Det blir korte treningsturer nå rett før. I helga kjører vi fra Skoganvarre til Levajok for å bli kjent med løypa og på tirsdag starter jeg og Dag Broch her fra Masjok, som også debuterer på 50-mila, til Alta. Der blir det en treningstur, og så er vi forhåpentligvis klare.
Debutanten innrømmer at de første sommerfuglene er begynt å melde seg.
– Jeg ble litt nervøs når jeg begynte å klargjøre det obligatoriske utstyret som skal være med i sleden i går. Nå er alt klart bortsett fra kartene som pappa skal kjøpe inn, og roen har senket seg, forteller Aila Sarre, debutant og favoritt i Finnmarksløpet som starter i Alta om en drøy uke.