Trond Ørslien kommenterer

Skrevet av: Hans Petter Dalby
Dato: 01.02.2008 20:02

Les Trond Ørslien sin kommentar skrevet på sjekkpunkt Femundsvika. Kommentaren er spesielt rettet mot alle som synes langdistanse hundekjøring og taktikk er litt vanskelig å forstå.

Femundsvika
"I skrivende stund sitter jeg på Femundsvika , og de siste spannene i
F-600 er i ferd med å forlate sjekkpunktet.
Fram til nå har bildet vært ganske kjedelig, da alle spann kjørte i kø
ned til Tufsingdal, for så å ha omstart der.

Etter omstarten var det ingen særlige forandringer i køen av hodelykter
(49 stk) som snirklet seg nedover langs Femunden.
Men så, her på Femundsvika begynner ting å skje: her er det ene og
alene opp til kjørerne selv å bestemme hvor lenge man vil hvile. Og
dermed starter også sirkuset av variabler å boble, jeg nevner noen:
Hviler man lenge her, opprettholder man høyere fart i spannet på neste
etappe enn de som hviler lite eller ingenting.Da kjører man fortere på
etterfølgende etappe.Dette fører igjen til %-vis mer hvile i hundene
lengere ute i løpet. Mer hvile i hundene =høyere fart.
Hvis man hviler lite her, tar man ledelsen i løpet og har full
kontroll. Men det kan koste dyrebart lengere ute i løpet.

Været er en annen variabel, drar man tidlig ut fra stasjonen, kan man
være heldig å slippe unna stormen som er på veg til fjellet vi skal
over, eller motsatt. Løypa er også et moment, første spann kan få fine,
ferske skuterspor, mens de som kommer lengere bak kommer til en grøft
av sokkersnø. Eller de som drar ut først må brøyte opp igjenføyket spor,
mens de som kommer bak finner en hard, fin såle etter alle de første
spannene. Hundetyper og trening er et fargerikt tema, enkelte spann er
avlet og trent, (og dermed tilpasset) lav fart og lite hvile, mens andre
spann fungerer best med høy fart og mye hvile.
Summen av disse to typer spann blir tilslutt omtrene de samme. Vi må
heller ikke glemme personene som står bak på sleden, noen takler ikke å
ligge først tidlig i løpet, mens atter andre ikke trives noe annet sted
enn helt der framme, helst først.

Dette er bare noen av de viktigste variablene som kommer til syne i et
Femundsløp, men uansett, alle gode kjørere kjører spannet sitt på sin
egen måte ut fra egne forutsetninger, erfaringer og mål.
Etter å ha kjørt 9 Femundsløp etter hverandre, er det ganske morsomt å
sitte her å betrakte de forskjelige kjørerne sine valg..
Noen gambler på veldig lite hvile, andre gambler på utrolig mye hvile
mens mange gjør noe midt i mellom.

Jeg nevner:
-Robert Sørlie og Kjetil Backen drar nærmest rett igjennom sjekkpunkt
Femundsvika, og legger ut på de 7 milene mot neste sjekkpunkt uten hvile
i det hele tatt.
-Den noe yngre og fremadstormende brigade bestående av Erle Frantsen og
Ronny Frydenlund lar heller ikke hundene grave seg særlig dypt ned i
halmen før de løfter opp snøankeret...
-Storfavoritt Inger Marie Haaland ligger relativt lenge, hun ligger i
nesten 3 timer etter at Sørlie dro ut...
-Fjestad gjør nesten det samme....
- Veteranene Jon Flaa og Thomas Wærner liker å kruse i høy fart, og
ligger i henholdsvis 4 og 5 timer!!
-Bjørnar Andersen lar Robert tøffe avgårde i ca en time før han letter
opp snøankeret.
-Andre stor-kanoner som Roger Dahl, Lars Monsen, Petter Swift og
Bjørnar Østigård velger den gyldne middelveg og hviler hverken særlig
lenge eller kort.......

Hvilken fart vil de forskjellige ha opp til Søvollen?? Hvor lenge vil
den enkelte hvile der? Følg med !"

Trond Ørslien