- Dette er ikke noe for gamle menn!

- Det var skikkelig tungt fra Skoganvarre, sier Mona Kolstad.Likevel kom hun først inn til Levajok på 50-mila.

- Nå tar jeg ut langhvhile, sier en blid Kolstad, som til tross for sukkersnø, mildvær og løse spor kom først inn til Levajok. Hun mener spannet hennes ikke er blant de raskeste, og forklarer plasseringen med at hun ikke har tatt ut så mye hvile ennå.

Nå er det tid for noen timer søvn både for henne og bikkjene, men først litt stell: - Jeg masserer dem og gir dem magnesium for å få ut slaggstoffene fra musklene, forklarer hun mens hun gnir trøtte hundebein som enda ikke er halvveis i løpet.

Hun bruker samme oppskrift på seg selv også, og medgir at hun trenger litt hvile nå hun også. - Men bikkjene er i god form. Det er bare denne ene her som er skikkelig sliten, men jeg tror det går bra bare hun får hvilt litt, sier Kolstad. - De har spist godt og tatt imot all snackingen jeg har tilbudt dem, så det ser bra ut.

Allerede i Skoganvarre var Kolstad overrasket over hvor bra det hadde gått, og kunne fortelle at hun lå bedre an enn forventet. - Men det var tungt fra Skoganvarre, sier hun og kikker på en mannlig kollega som er på vei inn på sjekkpunktet og flirer litt: -Det er ikke noe for gamle menn oppi her, altså, erter hun.