Best med B-spannet

Skrevet av: Mina Sveen
Foto: Mina Sveen
Dato: 17.03.2007 17:25

Idet hun gikk over målstreken begynte tårene å trille. Møtt av familie og venner, og ikke minst onkelen, Arne Karlstrøm, som måtte bryte i Kirkenes, ble det kanskje litt overveldende for den purunge jenta med de høye ambisjonene. Hun har hatt en fin tur: - Det verste var å stå opp, men resten av turen var kjempefin. Alt det andre var fantastisk - bortsett fra sukkersnøen, da, forteller hun.

21-åringen fra Langfjordbotn var ikke gamle jenta første gang hun stilte på startstreken i Finnmarksløpet. To ganger har hun rukket å delta på femtimila, og i år stilte hun for første gang på hundremila. - Målet er å gjennomføre, fortalte hun beskjedent før start, men måtte til slutt innrømme at jo - hun har konkurranseinstinkt. - Jeg liker å konkurrere, ja, men jeg vet ikke hva jeg går til denne gangen, etter de femti første milene er alt nytt, og jeg er fornøyd hvis jeg kommer i mål.

Ida Karlstrøm forvententet slett ikke å slå onkelen, Arne Karlstrøm. - Jeg håper han vinner, uttalte hun i forkant av løpet. - Han har jo A-spannet, og det skal veldig mye til for at han ikke skal slå meg, mente hun. Idas spann er satt sammen av yngre hunder som er mindre rutinerte enn Arnes, onkelen har fått velge først. - Men jeg har gode hunder. De er kanskje ikke blant de aller raskeste, men de er tøffe og flinke til å jobbe, sier Ida.

Finnmarksløpets yngste har ingen betenkeligheter med allerede nå å fortelle at hun har planer om å kjøre Iditarod. - Det er drømmen min, Iditarod er liksom det største, så stort at det nesten er litt uvirkelig, sier 21-åringen som allerede har vært og snust litt på Iditarod. I fjor var hun i Alaska og jobbet på sjekkpunktet Takona. Det er likevel ikke bare lyst og evner det står på. - Det er jo veldig dyrt, en halv million koster det å delta, og da må jeg jobbe og spare penger en stund først. Jeg vet ikke når jeg drar til Alaska, men jeg ligger godt foran skjema med de andre målene mine, så om noen år er jeg klar. Ida planla å kjøre 100-mila når hun ble 25, men klarte ikke å vente så lenge, og dermed ligger hun fire år foran skjema. Kanskje er ikke Alaska så langt unna likevel.