Knoll og Tott på tur

Skrevet av: Bente Hagen (tekst og foto)
Dato: 13.03.2003 15:14

Fortsatt ingenting å si på humøret til Trond Ørslien og Bjørn-Hugo Kristoffersen som har drevet "kompiskjøring" gjennom store deler av løpet. Da de passerte i nærheten av Bjørn-Hugos treningsløyper i Tana, foreslo han at de skulle dra hjemom og ta en whisky.

- Bjørn-Hugo skulle tøffe seg litt i førsten, så han kjørte som en villmann til Skoganvarre, humrer Trond. Men siden Levajohk har de to hengt sammen som Knoll og Tott. - Bjørn Hugo hadde startet for fort og jeg hadde fôret bikkjene for mye. Jeg var glad de spiste, så jeg ga de dobbelt så mye som de burde ha, forteller Trond.

De to kjørte sammen over Ifjordfjellet i uvær. Her hadde de en pause og det var da Bjørn-Hugo lanserte ideen om en whisky stopp i Tana. Fornuften vant og de fortsatt uten drikkepause.

I Skippagurra ble forskjellene i startidene utlignet og Trond kunne egentlig starte 12 minutter før Bjørn-Hugo. Men han ville vente på kompisen. - Det var jo greit å ha en kjentmann, sier Trond fra Gausdal. Men kjentmannen tok feil, og de to startet å kjøre feil på samme sted som Petter Swift. De oppdaget raskt feilen og fikk snudd.

Til tross for at guttene ser ut til å være i strålende humør, forteller Trond at det sliter på motivasjonen å ligge så langt bak. - Robert Sørlie har sagt at det er tøffere å ligge bakerst, enn først, sier Trond. - Hva vet han om det, ropes det ut på sjekkpunktet, siden det bare er minutter siden Robert vant Iditarod.

Knoll og Tott har blitt så avhengige av hverandre at de til og med deler hytte på sjekkpunktene. - Nå venter vi bare på at de skal begynne å dusje sammen, spøker handlerne.

- Vi kjører nok like for som mange av de andre, men vi hviler mer, forteller Trond. Det som er mest tidkrevende for han er å sette på hundesokker. - Jeg har ingen trening i å bruke hundesokker i den grad vi har gjort her. Her har jeg kjørt med sokker på hundene hele veien. Og det å sette på 44 hundesokker tar litt tid!

Nå har de to glade guttene forlatt Polmak. - Så kjører jeg et stykke og stopper for å snacke hundene, og da kommer Bjørn-Hugo etter og byr på sjokolade, varm kakao eller lignende, forteller Trond. Høres slett ikke ille ut…