En velfortjent røyk

Inger Marie Lupton kom ned Levajokdalen og så lysene skinne fra sjekkpunktet. Hun så fram til å fôre hundene, pledde dem ned i halmen og til å ta seg en sigarett før et par fattige timers hvile. Da parkerte spannet. Alt det gode var nå utsatt til et uvisst tidspunkt.

Det hadde kunnet vippe selv den mest rutinerte hundekjører av pinnen: å nærmest se halmen ligge klar og kjenne lukten av fersk kaffe, mens hundene har inntatt posisjon full stopp ute i det harde sporet, uten å vise tegn til å ville røre seg. Men unge Lupton la alle sine egne behov til side og lot hundene ta en liten hvil i snøen. Det tok kanskje en time, men da de følte seg klar for en ny økt gikk hundene veldig godt.

I mellomtiden satt pappa og handler Niel Lupton på sjekkpunktet og ventet inn sin hundekjørerdatter. Da kom han på at hun muligvis kom til å være røyksugen etter turen over fjellet. Så han satte seg like godt i bilen, kjørte åtte mil til Karasjok for å kjøpe to pakker sigaretter og returnerte tilsvarende strekning for å stå klar med en ekstra gave til sin datter ved innkomsten.

En liten stund etter ankom Vadsø-jenta sjekkpunktet, blid over hundenes siste flotte innsats og kunne ta seg en velfortjent røyk sammen med sin omtenksomme handlerpappa.