Midnatt i Karasjok

Skrevet av: Kjartan Mæstad
Dato: 11.03.2005 01:56

Tre lyskastere sørger for flomlys over de nærmeste høyballene - og så mye de rekker over sletta ikke langt fra Karasjok sentrum. Like før midnatt ankom et kobbel med fire hundespann sjekkpunkt nummer 11. Lengst ute i tussmørket steller Are Baker med hundene sine.

Hundene i de fire spannene flater rett ut. De aller fleste ser ut som de ikke har noen intensjoner å om å reise seg med det første. Hundekjørerne tasser rundt og henter halm til dyrene. Knapt et ord utveksles. Det er ikke bare hundene som er trøtte.

Den kanadiske veterinæren Rick er den som maser mest der han går rundt og sjekker tilstanden til hundene.

- De aller fleste ser svært godt ut. Men så er dette også de hundespannene som ligger lengst fremme. Det er gode kjørere som steller godt med hundene, sier han.

Han finner en muskelstrekk på en av hundene til Baker. Dette er uvanlig, og Baker har allerede funnet ut at denne skal tas ut her i Karasjok.

Det har vært en lang dag siden han startet fra Sirma klokken åtte i går morges. Han stoppet bare en liten halvtime i Levajohk. For så å kjøre rett inn i trøbbel på Tanaelva.

­- Det blåste så mye at sporene ikke var synlig. Og jeg har to unge lederhunder som ikke har erfaring i å kjøre under slike forhold, sier Baker.

Selv har han trent under forhold med mye vind og dårlig sikt, men da med to lederhunder som han allerede har måttet ta ut av denne konkurransen.

Baker fant det best å legge seg til å vente på de som kom bak. Etter tre kvarter kom det hjelp som kunne overta ledelsen.

- Jeg ser på dette løpet som trening. Så lenge jeg kan fullføre og høste erfaring, er jeg fornøyd, sier han.