En hengslete herremann

Slik beskriver Harald Tunheim lederhunden sin, Freyr. Tidligere i løpet var han så skral en stund at Tunheim vurderte å ta han ut. Men da spannet ankom Karasjok i ettermiddag, var Freyr igjen i tet. I morgen kan hans innsats bli avgjørende.

På et jorde i Karasjok ligger den hengslete herremannen Freyr og vet ikke helt om han orker å spise. De andre hundene som ligger rundt sluker maten uten å smake. Kuvom er da også mat, tenker de vel kanskje. Det virker ikke som Freyr er helt enig med dem.

- Han vil ikke spise kuvom, men heldigvis har jeg hatt med ørret og det har vært redningen, sier Harald Tunheim, og løfter fiskebitene opp mot snuten hans.

Harald ser lettet ut når Freyr tar til seg ørreten. Hunden har knapt spist eller drukket på hele løpet. I Varangerbotn var han så dehydrert at det var nummeret før han måtte settes igjen.

Likevel tok Harald den hvit- og svartflekkede hannhunnen med, bakerst i spannet.

-Jeg vil så gjerne ha den med, Freyr er min beste lederhund og kan bli avgjørende mot slutten, fortalte Harald da.

Nå smatter Freyr fornøyd på ørreten og er i mye bedre form.

I tre år har Freyr vært den eneste hunden som har fulgt Harald på de mange fjellturene hans. Slik har han bygget opp tilliten hunden har til eieren sin, og den er blitt den beste til å adlyde kommandoer. Og selv om Harald innrømmer at det er et uheldig trekk at den ikke vil spise når den blir for sliten og stresset, så er den uerstattelig på så mange andre områder.

- Freyr er en utrolig ærlig hund. Hardtarbeidende, sterk og til å stole på. Den har driv og stayerevne når de andre gir opp.

Samtidig er han en følsom sjel. En ekte herremann som aldri roter seg opp i trøbbel.