Finnmarksløpet

Webshop

Hvorfor kvinner vinner

Skrevet av: Rune Waaler og Tor Oskar Thomassen
Dato: 25.02.2016 21:57

Rune Waaler, 1. lektor friluftsliv, og Tor Oskar Thomassen, 1. amanuensis idrett, har sett nærmere på en fenomen som har preget Finnmarksløpet de siste årene - kvinner vinner. Dette er en artikkel fra Idrettshøgskolen i Alta, UiT Norges Arktiske universitet.

Langdistanse hundekjøring - Hvorfor vinner kvinner?

De siste årene har kvinnene hevdet seg helt i teten i de lengste og mest krevende hundeløpene. Jentene tok de tre første plassene på Femundløpet juniorklasse i februar i år! I Finnmarksløpet 2015 vant Sigrid Ekran 1000 km - for andre gang. Av syv kvinner som stilte til start på fjorårets Finnmarksløp, kom seks blant de elleve første i mål. I tillegg ble det kvinnelig dobbeltseier på 500 km.

Gjennom et forskningsprosjekt ved UiT har vi sett på forskjeller på menn og kvinners motivasjon for langdistanse hundekjøring. Hundekjørere på Femundløpet og Finnmarksløpet har deltatt i en spørreundersøkelse som viser tydelige forskjeller mellom kjønnene. Det er slett ingen ulempe å være kvinne i langdistanse hundekjøring.

SUVERENE EKRAN: Sigrid Ekran har vunnet FL-1000 både i 2014 og 2015. Foto: Mads Suhr Pettersen.
SUVERENE EKRAN: Sigrid Ekran har vunnet FL-1000 både i 2014 og 2015. Foto: Mads Suhr Pettersen.

Kvinnene har størst glede av hundekjøring

Resultatene viser at kvinnene har sterkere indre motivasjon for hundekjøring. Både kvinnene og mennene scorer like høyt på innsats, men kvinnene føler både større glede og opplever hundekjøring som mer verdifullt enn menn.

Vi ser også at kvinnene scorer betydelig høyere på vitalitet enn mennene. Vitalitet er en flow- tilstand i hundekjøring. Hundekjøreren er oppslukt av aktiviteten og mestrer samholdet med hundene. Hun glemmer seg selv, er konsentrert og følger med på hundespannet, terrenget og arbeidsoppgavene i løpet. Glede over hundekjøring og opplevelse av vitalitet henger sterkt sammen. Det kan virke som en tilstand av flow setter hundekjørerne ut over de fysiske og mentale utfordringene de kan møte i løpet, hvor de opplever balanse mellom ferdigheter og utfordringer.

Kvinnene er mindre redd for å prestere dårlig

En viktig forskjell mellom kjønnene ser ut til å være at kvinnene er mindre redd for ikke å prestere godt nok. Mennene vurderer sin egen selvoppfattede kompetanse (ferdigheter og kunnskap) i hundekjøring som høyere enn det kvinnene gjør, samtidig som de vil unngå å gjøre det dårligere enn konkurrentene. Å være redd for å gjøre det dårligere enn andre deltakere kan være en psykologisk brems. Det kan resultere i energitappende fokus på momenter som en ikke kan gjøre noe med. Ettersom kvinnene selv vurderer at de har lavere kompetanse i hundekjøring enn det menn gjør, er det kanskje lettere for kvinnene å kjøre løpet uten selvpålagte forventninger.

TRE GANGER EDLAND: Elisabeth Edland har vunnet FL-500 tre ganger. Her sitter hun på premien hun vant i 2015, en Polaris ATV verdt ca. 100 000 kroner. Foto: Steinar Vik.

TRE GANGER EDLAND: Elisabeth Edland har vunnet FL-500 tre ganger. Her sitter hun på premien hun vant i 2015, en Polaris ATV verdt ca. 100 000 kroner. Foto: Steinar Vik.

Lidenskap for hundekjøring

Sammenliknet med andre idrettsutøvere scorer hundekjørere høyt på lidenskap. Men lidenskapen kan være et tveegget sverd – også hos hundekjørere. Kvinnene scorer noe høyere på harmonisk lidenskap. Det er en form for lidenskap der utøveren selv kontrollerer det lidenskapen retter seg mot. Hundekjøringen gjennom året, og i selve konkurransen er dermed i harmoni med andre aktiviteter i livet. Slik har hundekjøreren kontroll på både trening, tidsbruk og pengebruk til hundekjøring.

Kvinnene oppgir også at kontakten med hundene er en viktig motivasjon for å starte med hundekjøring. God kontakt med hundene kan være avgjørende for opplevelse av glede og flow, og for å prestere godt i langdistanse hundekjøring.

Kvinnene scorer noe lavere enn mennene på besettende lidenskap.  En besettende lidenskap kontrollerer deg, og medfører at hundekjøringen tar overhånd på en slik måte at for mye penger, og for mye tid går med til hundekjøring.

I perioden november – april bruker hundekjørere som kjører den lengste distansen i Finnmark- og Femundløpet i gjennomsnitt 43 timer i uken på hundekjøring. Årlige kostnader forbundet med gjennomføringen av Finnmarksløpet er antydet til 300.000 kroner. Det er lett å forstå at hundekjørere må være lidenskapelig opptatt av hundekjøring. Men det daglige arbeidet med hundekjøring kan bli besettende i lengden. Her kan kvinnene ha en fordel ved at de opplever at sporten er i harmoni med livet for øvrig.

Motivasjonen vekkes i konkurransesituasjonen

Det er i selve konkurransesituasjonen personlighetstrekk som ytre motivasjon, selvoppfattet kompetanse eller prestasjonsangst slår ut, f. eks i ønske om å prestere høyt. Det kan gjøre at en pusher det maksimale ut av seg selv og hundene (kanskje på feil tidspunkt), eller at angsten for å mislykkes tapper energi som kan medføre dårlige avgjørelser underveis.

Motsatt kan høy grad av indre motivasjon og lav grad av prestasjonsangst gjøre at det er lettere å holde seg til egen kjøreplanen når konkurrentene stikker ut fra sjekkpunktene, og ditt spann skal ligge en time eller to til. Eller det kan handle om å bryte med egen kjøreplan av hensyn til hundene eller været, selv om en kunne ønske å følge andre konkurrenter. Det er et utgangspunkt som gjør at det er lettere å holde hodet kaldt hvis det «koker» på et sjekkpunkt mot slutten av løpet.

Rune Waaler, 1. lektor friluftsliv, og Tor Oskar Thomassen, 1. amanuensis idrett. Foto: Inger Elin Utsi, UiT.

Rune Waaler, 1. lektor friluftsliv, og Tor Oskar Thomassen, 1. amanuensis idrett. Foto: Inger Elin Utsi, UiT.

Derfor vinner kvinner!

Vi ser at både kvinnene og mennene scorer høyt på indre motivasjon og lidenskap for hundekjøring. Sammenliknet med andre idrettsutøvere så ligger hundekjørere helt i toppen. Når kvinnene scorer høyere enn mennene på noen «positive» psykologiske variabler så betyr ikke det at mennene scorer lavt. Mennenes motivasjon er god. Det er bare det at kvinnene scorer enda høyere på den gunstige motivasjonen. Kvinnene er enda mer indre motivert. Det gir mindre mental slitasje å holde på over flere år dersom gleden over aktiviteten er stor og angsten for å mislykkes er lav. Kvinnene kjører løpet med mindre selvpålagt konkurransepress enn mennene, og er ikke like fokusert på å unngå nederlag. Nettopp derfor havner stadig flere kvinner øverst på pallen!


Partnere