Finnmarksløpet

Webshop

På gjensyn

Skrevet av: Trond Anton Andersen
Dato: 27.03.2015 14:41

Det har gått 12 dager siden Miquel-Angel Martinez avsluttet Finnmarksløpet. Her er vårt tilbakeblikk.



Tomt

Det å rydde opp, evaluere og pakke ned et Finnmarksløp er en spesiell følelse. Fra folkefest, masse hunder og engasjerte mennesker til evalueringsmøter, pappesker og tomhetsfølelse. Ikke alltid noe man ser fram til – selv om det også er litt godt å være i mål. I denne artikkelen streifer jeg borti noen av minnene i fra Finnmarksløpet 2015. La oss starte med det siste.

Vi husker selvsagt mange store prestasjoner. Fra tetstriden, fra de som kjempet helt der bak og fra de som prøvde så godt de kunne, men som måtte kaste inn håndkledet før mållinjen.

Dessverre dukker det ofte opp ting som har lett for å overskygge alt det vi gjerne vil huske. 2015 var intet unntak. Hundene er og blir hovedfokus i Finnmarksløpet, god dyrevelferd skal ligge i bunn. Etter det ekstremt tunge 2014-løpet har debatten gått, og Mattilsynet har vært på banen. Årets Finnmarksløp bar tydelig preg av at både deltakere, veterinærer og rennledelse ville bevise for verden at det vi holder på med ikke representerer dårlig dyrevelferd. For å ta det viktigste først. Det tror jeg at vi har bevist til fulle.

 

Unnskyld Jan Øystein

Fra sjekkpunkt Varangerbotn dukket det etter løpet opp en lei sak. FL-1000 deltaker Jan Øystein Dervo følte han ble presset til å bryte løpet av vår funksjonær. Dette skjedde i påhør av flere andre inne på løpskafeen. Vi skal slett ikke gå inn på detaljene her. Men vil understreke at Jan Øystein har fått en formell beklagelse fra Finnmarksløpet, og i tillegg skal vi selvsagt stramme opp rutinene og bli mer profesjonelle i måten å behandle vanskelige situasjoner på.

 

DERVO PÅ SPORET: Jan Øystein Dervo 25 km etter starten i Alta. Foto: Mads Suhr Pettersen.

Venga Miquel-Angel

Når spanjoler heier på idrettsutøvere, roper de gjerne ”venga venga venga”. Akkurat som vi roper ”heia heia heia”.
De som er lengst ute på sporet har kanskje den største utfordringen. Årets lengste løp målt i minutter og sekunder stod Miquel-Angel Martinez for. 7 dager, 17 timer og 48 minutter etter at han forlot gågata i Alta stod han der igjen. Av 14 stolte løpere ble åtte med hele veien til mål. Martinez, som helst liker å kalle seg katalaner, selv om han må finne seg i å stille til start for Spania, har hatt et par tøffe løpsår bak seg. Nå reiste han kjerringa. Red Lantern Award, prisen for siste spann til mål i 2015. Pressesenteret var ikke operativt under målgangen til Martinez. Men bare så det ikke er noen tvil: Det ble skrevet om målgangen på vår facebookside umiddelbart. Innlegget er sett av 13 000 og har fått nesten 1000 likes. Som dere ser på bildet under, ble det ekstrapremier på spanjolen som siste spann i mål (Red Lantern Award); Hundehus fra Aksis og samekniv gitt av Sparebank1 Nord-Norge. I tillegg fikk han premie for 10 fullførte løp. Venga venga venga Miquel-Angel Martinez.

LAST MAN STANDING: Miquel-Angel Martinez og resten av teamet etter målgang i Alta. Foto: Gunnar Nilssen.

Bernd i midten

De som kjemper om de øverste plassene i en konkurranse får selvsagt stor oppmerksomhet. De aller bakerste kan også få noen overskrifter, og i Finnmarksløpet får siste deltaker i mål ”red lantern award”. Hva med de i midten? Får de nok oppmerksomhet? Neppe. Jeg vil herved slå et slag for dem. Som representant for den store gruppen med deltakere som ikke befinner seg i noen ende av resultatlista, velger jeg FL-1000 deltakeren som ble nummer 16. Bernd Helmich. Den utflytta tyskeren ville gjerne være med å konkurrere. Et stykke ut i løpet innså Bernd at spannet ikke var godt nok til å kjempe om de øverste plassene. I fjor var Helmich nødt til å bryte. Årsaken var den samme, men da hadde han innsett det for sent. I år ville ikke Bernd ha noen reprise. Han stelte hunder så ømt og godt han bare kunne, og han hvilte godt. Da 130 km gjenstod av løpet, hadde han et flott 7-spann som han gledet seg til å kjøre fra Karasjok og hjem. På samme sjekkpunkt befant Yngve Fagerli seg. Fagerli slet betydelig mer enn Helmich. Han spurte Bernd om hjelp, om å få lov til å henge på over til Alta. Bernd sa ja, sammen fikk de en meget strabasiøs ferd over til Jotka. Fagerlis spann slet, men Bernd utviste stor sportsmanship i ni og en halv time. Med en snittfart på 8,7 km/t ble det ingen drømmetur for Helmich. På Jotka ble Fagerli hengende igjen. Helmich økte snittfarten til 11,4 km/t i motvinden på siste strekket til mål. Hatten av for Bernd Helmich. Vi må også gi en klapp på skuldra til Fagerli som aldri gav seg. Etter mange timer på Jotkavann fikk han omsider de firebente til å samarbeide. I mål kom de.

BERND: Bernd Helmichs team i fint driv ved Neiden. Foto: Dmitry Sharomov

 

Tøft løp

Også i 2015 ble det et tøft løp. Været var mildt og vindfullt. Et gjennomgangsproblem var diare og vekttap hos mange hunder. Det var i følge veterinærene lite skader. Det var vekten som skapte utfordringer. Tynne hunder er ikke ok. Å få opp vekten på hunder når det er varmt er ekstra vanskelig. Når mildværet regjerer, er ikke matlysten god nok hos en del hunder. Summen av dette ble mange små spann på slutten, og enda verre - flere måtte bryte. Men heller bryte og brette opp ermene for neste år, enn å kjøre med for tynne hunder. 80 spann av 132 kom til mål.

 

Ren suksess

For første gang i vår historie, hadde vi en egen klasse for renrasede spann. RNB, registered nordic breed. Det er et krav fra det internasjonale hundekjørerforbundet (IFSS) at vi har en slik klasse når det er VM. Ni deltakere med siberian huskies stilte til start. Åtte av ni kom til mål. Det er et imponerende snitt. Vinneren av klassen, Eveline Koch, fikk 15ende plass totalt av alle 8-spann. Imponerende. Noen har kanskje lagt merke til at en deltaker ble disket i RNB klassen etter målgang i Alta. Diskvalifikasjonen kom fordi deltakeren ikke hadde fått signert veterinærsjekk før avgang Skoganvarre. Spannet ble sjekket etter målgang i Alta og var fint, så dette var et regelbrudd, ikke dårlig dyrevelferd.

 

TØFT TEAM: Eveline Koch beviste at siberian huskies kan gjøre det veldig bra i konkurranse med blandingshundene. Foto: Niels Westphal.

Herlig ungdom

I 2015 stilte ni ungdommer til start i FL-junior. Dette var en fordobling og vel så det fra debutåret 2014. Alle ni kom til mål, og alle de 54 hundene som løp ut gågata i Alta, kom inn i samme gågate. Alle de åtte som hadde kommet til mål stod og tok i mot siste deltaker i klassen kl. 19.16 den 8. mars – på kvinnedagen. Alle deltakere var jenter. Girl power blir et for mildt utrykk.

Vi bøyer oss i hatten, som det så nytt heter. Juniorklassen er virkelig kommet for å bli.

ALLE NI: Her har akkurat Aud Kristin Bjørgum gått i mål og blir mottatt av de åtte andre i juniorklassen. Foto: Niels Westphal.

 

Når blir det herreklasse?

Våre gode partnere hos UiT, tidligere Høgskolen i Finnmark, har forsket på flere aspekter ved hundekjøring; søvn, puls, motivasjon, handlere osv. Herved gir jeg UiT i all offentlighet et faktum å forske på: Hvorfor herjer damer med mannfolkene i Finnmarksløpet? Fire av fire gull gikk til ”det svake kjønn”. Sjelden har dette utrykket passet dårligere. 9 av 12 pallplasser gikk til damene. 36 av 132 deltakere var damer, og dette er altså fasiten. Vær så snill gutter, ikke dra vektkortet opp av lomma. Det er mange mannlige kjørere med lav vekt, og alle har lov til å slanke seg. Nei, dette må det forskes på. Sportslig komité får inn til videre vente litt med å vurdere egne herreklasser...

 

Anette, Elisabeth, Eveline og Sigrid

Navnet på verdensmesterne står i overskriften. Vi har skrevet mye om dem allerede. Men nok en gang, gratulerer så mye. For noen herlige damer.

 

Spåmannen Anton

Det er på tide med selvransakelse. Før løpet kom jeg med halvkvalifisert gjetting på hvem som ville få de øverste plassene i de ulike klassene.
Vi starter med FL-junior. Her ble Elisabeth Uglebakken, Hanna Lyrek og Anette Børve Hernes nevnt. To av tre på pallen. Jeg gremmes ikke over den.
I FL-500 RNB gav jeg klart utrykk for at kunnskapen om disse spannene ikke var veldig god. Jeg trakk fram en deltaker, Eveline Koch. Selvskryt fungerer dårlig, men jeg kan i alle fall glede meg over å ha tippet rett.
I FL-500 var det tidenes startfelt. Her hadde jeg med tre av de fem øverste plasseringene. Alexander Schwarz og Robin Johansen får ha meg unnskyldt.
Så var det de som skulle ut på et nesten 1100 km langt løp. Mange ble nevnt i artikkelen, og de fleste av dem var med i kampen om medaljene. Jeg ga Ralph Johannessen det største favorittstempelet. Sigrid Ekran hevet forbannelsen om at ingen har vunnet løpet to ganger på rad etter at vi valgte den østlige varianten til Kirkenes.

Totalt må jeg vel kunne fastslå at jeg er høvelig god til å tippe, men her er forbedringspotensial.

TERRY THE ENGLISHMAN: Terry Organer får stå som symbol på de frivilliges utrolige innsats. Her får han frivillighetsprisen 2015 overrakt av fylkesvaraordfører, Bente Haug. Foto: Elisabeth Bergquist

 

Kan ikke få takket nok

Øytun folkehøgskole, Folkehøgskolen 69 grader nord, Pasvik folkehøgskole, Garnisonen i Sør-Varanger, Garnisonen i Porsanger,
Norges Arktiske Universitet (UiT), Røde Kors Finnmark, Alta videregående skole, Tana videregående skole, Sør-Varanger lotteforening, Alta ungdomssenter og alle individuelle frivillige som nok en gang viste musker og dro dette arrangementet i land. Tusen uendelig, hjertelig takk.

Vi har satt ny dato for neste år. 5. mars 2016 er startdagen vi skal telle ned og glede oss til. Før det skal vi takke alle deltakere, og vi skal glede oss enda en stund over THE BEST RACE EVER.

 

God påske.

Vennlig hilsen Trond A. Andersen, presse- og informasjonsansvarlig


Partnere