Finnmarksløpet

Webshop

KLADD - Om brytprosenten

Skrevet av: Elisabeth Bergquist
Dato: 11.03.2015 09:18

Av de totalt 76 spannene som stilte til start på den 500 kilometer lange distansen i årets Finnmarksløp, er det 32 spann som har brutt. Det gir en bryt-andel på 42%. Tallet kan virke høyt, men faktum er at den høye brytprosenten langt på vei har sin fornuftige forklaring - ei forklaring som viser at hensynet til hundevelferd står høyt blant årets kjørere.

Men først litt retroperspektiv. 

Et lite tilbakeblikk viser at brytprosenten har variert sterkt med årene. I 2009 var den på sitt laveste, og det året var det bare 13% av spannene i FL-500 som brøt. Historien viser at løpet det året fant sted med det som ble beskrevet som "påskevær" nesten hele uka. Godt vær og gode spor det året gjorde at spannene kom seg greit gjennom løypene uten å møte på nevneverdige utfordringer. Det var ingen sterke stormer eller uvær underveis.

Også i 2012 var brytprosenten relativt lav, bare 16 %. Heller ikke det året var det noe nevneverdig uvær som satte FL-500 på prøve, og mange kjørere mestret forholdene og klarte å fullføre løpet.

En av dem som har brutt årets løp var Vidar Myklevoll. Han er eiendomsmegler og har levd i 20 år med en drøm om en gang å kjøre Finnmarksløpet. Siden i fjor høst har han trent til årets løp med hunder han har lånt av Trine Lyrek. Familien hadde gitt klarsignal til at han kunne prioritere trening over det meste annet, og alt var klart for å oppleve drømmen.

Drømmen stanset på Jergul. - Da vi kom inn, var det èn av hundene som hosta og var slapp, og to andre hadde samme tendenser, forteller han. I samråd med veterinærene ble han enige om å se dem an etter en pause på sjekkpunktet. Da pausen var over, var det nedslående nyheter: - Det var en hund til som hostet, og da valgte jeg å ikke legge ut på sporet med bare seks hunder foran sleden, sier han. 

Det hadde vært fullt lov å fortsette, for man må minimum ha fem hunder foran sleden når man kommer til mål i FL-500. Men med to hunder som hostet var det ganske stor sjanse for at flere hunder kunne være smittet av kennelhoste. - Jeg ville ikke ta sjansen på å kjøre dem og risikere at situasjonen forverret seg, så da ble det stopp på Jergul, sier Myklevoll.

Man trenger ikke mye fantasi for å forestille seg hvilken skuffelse det må ha vært. - Men jeg må få lov til å berømme veterinærene, sier Myklevoll. - De har vært helt fantastiske og har ikke lagt noe press på meg i det hele tatt. De fortalte meg hva som var tilstanden, og så fikk jeg selv lov til å ta beslutningen på helt selvstendig grunnlag. I ettertid har de sagt at de var enige i beslutningen min, og det føles godt å vite at det var rett vurdert.

Det er i de fleste tilfeller hensynet til hundene som har gjort at kjørere har brutt årets FL-500. Noen har hunder som begynner å hoste. Sykdom kan man aldri forutse, og hunder kan - som folk - bli syke når det passer minst. Andre har hunder som rett og slett ikke taklet været og føret i lengden. Stive kropper og ledd får noen til å gi seg, hos andre er der mer på det mentale planet det ligger - når de hele tiden må kjempe mot været, uten pause. Det var også mye vind under årets FL-500, og Leif Wilhelmsen (ble #6) sa etter målgangen at det hadde vært vind nærmest hele tida, enten forfra eller fra sida. Det sliter både mentalt og fysisk på hundene, selv om de ellers er trent for distansene de løper.

Et annet velkjent fenomen er at kjørerne lar hundene holde et for høyt tempo tidlig i løpet. Både kjører og hunder er gjerne så oppjaga i starten at man ikke helt tenker på å holde farta nede. Resultatet er at hundene brenner for mye krutt tidlig i løpet, og når det drar seg til med antall kilometer og kanskje et uvær, har de for lite igjen å gå på.

Hundekjøring er en erfaringssport. Når kjørere bryter, gjør de det av hensyn til hundene - eller seg selv. Gjennom det gjør de seg erfaringer de kan lære av, sånn at de ved neste korsvei er bedre rustet for å kunne fullføre løpet på forsvarlig vis. For det er det vi ønsker - at flest mulig kjørere skal klare å komme seg gjennom Finnmarksløpet med friske og glade hunder som krysser mållinja i Alta.

Partnere