FL-1000: Problemfritt løp

Per Weddegjerde koser seg i sporet.

Per Weddegjerde er ikke mannen til å klage over is i barten. Han er nettopp kommet inn på sjekkpunkt Kirkenes, og står og legger på dekken. Massasje og kos deles ut i rikelige mengder. I det hele tatt er han fornøyd og blid over siste etappe.
- Dette har vært en av de fineste traséene så langt, men det blir nok litt lengre tilbake til Neiden 2. Vi får bare ta det med ro, det er litt kaldt. Så vi får sjekke værmeldinga, og hvordan hundene spiser. Så kjører jeg etter det.
 

Inka får på dekken. Foto: Kim F.O. Nordsveen
 

Per smiler litt, og fortsetter arbeidet. Stritt hår og skjegg med is i gir inntrykket av at han er en halvvill, men vennlig fjellkar. – Jeg blir jo sliten med en gang løpet starter, men nå føler jeg meg bra, og sover mest mulig. Hundene er ikke slitne overhodet, de har fått litt magetrøbbel, men nå er det også ganske godt i orden. Jeg selv har ikke fått diaré, men om kjøreren får det spiller ingen trille, det er mye bedre enn at hundene får det, synes jeg.
 

Rotuma sjekkes av veterinær. Foto: Kim F.O. Nordsveen

Han går tilbake og henter flere dekken mens han forteller at han ikke har hatt noen problemer under hele løpet. Med fortsatt tolv hunder i spannet tror han ikke det blir noen større problemer resten av løpet heller. – Det er jo været, da. Det var litt tungt mellom Skoganvarre og Levajok med mye snøfokk. Hundene kjente nok at det satt i ei stund etterpå. Det er jo pent vær nå, men med så lett snø forflytter den seg også raskt, og å få den i ansiktet hele veien sliter litt. Men nå har vi hatt veterinærkontroll på hele spannet her i Kirkenes, og det var ingenting å si på noen av dem. Eller, gamlemor her må få litt ekstra massasje. Nå skal vi hvile her i fem-seks timer, og både gamle og unge hviler godt. Gamlemor har gått Finnmarksløpet fem ganger nå, og er en god soldat. Gode soldater vet å hvile. Men jeg ser også at unghundene legger seg til med en gang det ikke skjer noe, selv om vi ligger midt i sentrum.
 

Massey Ferguson, lever hun opp til navnet? Foto: Kim F.O. Nordsveen

Per går til en av ankerhundene og klapper på henne mens han setter på det siste dekkenet. – Dette er Massey Ferguson. Hun er oppkalt etter en sabla god traktor. Og hun går like hardt som en, sier han med et bredt glis.

Partnere