Finnmarksløpet

Webshop

Slik er etappen!

May Conny Johansen om etappen fra Alta til Jotka.

Skrevet av: Hanne Rosenberg/Lise Ottem
Foto: Geir Stian Altmann Larsen
Dato: 10.03.2012 14:34

Hundekjører May- Conny Johansen  (44) fra Alta  har deltatt i Finnmarksløpet hele 5 ganger og har akkurat lagt ut på den første strekket i Finnmarksløpet. Før hun startet, tok hun oss med på en beskrivelse av denne delen av løypa. 

Strekninga mellom Alta og Jotka er spesiell for alle deltagerne. «Det knytter seg alltid stor spenning til å starte ut fra gågata i Alta. Med flere tusen tilskuere og et vanvittig folkeliv i sentrum av Alta er det mye som skal klaffe og både kjørere og arrangør har et høyt adrenalinniva i timene før og under starten». 

Å kjøre ut gjennom gågata gir et ordentlig kikk, forteller den garvede Altakjøreren, «Nå er man i gang og det er for sent å snu, det som ikke er ordna nå nytter det ikke å tenke på. Så er det jo hyggelig at vi har en passasjer med i sleden slik at vi kan dele bittelitt av løpet med andre». 

Etter at kjørerne har forlatt gågata, kjører de ned på den berømte Altaelva, en av verdens beste lakseelver. Etter å ha kjørt omtrent en time, kommer man til restart for 1000 km klassen i Sorrisniva. Passasjerene sier takk for turen, sleder byttes og de siste fire hundene settes på sin plass i spannet. Alle kjørerne starter fra Sorrisniva i samme rekkefølge og med samme tidsdifferanse som under starten nede i Alta. 

Etter å ha kjørt videre fra Sorrisniva, er det klart for en av de tyngste og bratteste stigningene i løpet. Ferden går opp fra Altaelva, gjennom Bollo og videre opp mot Gamas. 

-Dette er en beinhard strekning for hunder og kjører. Det blir mye sparking og springing for å ikke miste farten. Når toppen nåes kan kjørerne være veldig svette. Gode klær, i hovedsak ull innerst, gjør at blir varme og etter hvert blir de tørrere igjen. 

Før man når Gamas, passerer kjørerne gjennom et hyttefelt i Bollo, her er det mange av Altas befolkning som har tradisjon for å lage leirer ved siden av sporet og som heier fram kjørerne.Det er artig og motiverende å oppleve livet i løypa på vei mot Jotka. Folk er så blide og ønsker oss lykke til. -Man vet jo at det ikke er så mange publikumere senere i løypa, smiler Johansen. 

Vel opp på Gamas er kjørerne oppe på Finnmarksvidda. Til nå har det vært trær og annen vegetasjon, men nå kommer viddefølelsen. Det er mulig å se både langt foran og bak seg. På dette strekket er det mange spann og tett i sporet. Det betyr at det kan bli mange forbikjøringer eller at man blir forbikjørt. Det finns egne regler for forbikjøringer som innebærer at den som blir tatt igjen og blir forbikjørt må stoppe opp og hjelpe den som kjører forbi og ikke på noen måte sperre sporet for det spannet som har størst fart.

- Når man står på sleden og ser spann både foran og bak seg så skjønner man at man deltar på noe stort! Avslutter May Conny som gleder seg enormt over at hun ble den i familien som får kjøre Finnmarksløpet i år. 

Foto: Geir Stian Altmann Larsen

Partnere