Finnmarksløpet

Webshop

Fjestads ulveblikk: Levajok, tidlig morgen.

Kjørerne på FL-1000 kom tett inn til sjekkpunkt Levajok 1 i dag tidlig.

Skrevet av: Stein Håvard Fjestad
Foto: Stein Håvard Fjestad
Dato: 11.03.2012 08:39

Levajok tidlig morgen. De 14 første spann på hundremila kom inn i løpet av to timer. Mellom 0350 og 0550. Kjøretida på disse 14 skilte fra raskeste til seneste med 34 minutter. Forskjellen i kvalitet på spanna var imidlertid større enn kjøretida tilsier. Noen slet med både skuldre og håndledd, et resultat av løyper som var gått i oppløsning med «plump», det vil si at hundene tråkker gjennom såla og stuper framover med all kroppsvekt på frambena. 

Mange spann åt dårlig. Det varme været gjør at fet mat ikke er like attraktivt, samtidig som væskebehovet øker. 

Noen hvilte godt i Skoganvarre. Tidlig hvile er penger i banken til god rente. Mens gamlekara snek seg stille rundt spanna, lød Thomas Werners energiske stemme optimistisk over sjekkpunktet. Se opp for ham! Magne Storstein er også en mann å følge med! Inger Maries spann så godt ut. Som herren så hunden. Roberts hunder så også «fært godt ut». Sporvante, erfarne dyr som gjør det som forventes; løper, eter, sover. Jeg så også spann jeg med sikkerhet kan si vil bli hektet av på grunn av skader og dårlig appetitt. Nina Skramstad bruker canikur preventivt. (medisin mot magasjuke, red anm) På mitt spørsmål om hvordan det fungerte, svarte hun: Jeg klemmer fast tuben mellom knærne! 

Snakket med min gamle venn "Putte" Andreassen, løypekjører fra Tana til Levajok. Neste etappe har lange snøløse strekninger, det er ingen grunn til å skifte belegg på sleden. Der er ingen løype siden det ikke er noen snø å sette løype i. Kjørerne må nå kjøre etter stikker som ble satt opp i telen ved hjelp av "god vilje og ganning".  

Fra Skoganvarre og hit følger spannene en furukledt dal, småkuppert terreng avbrutt av en rekke vann før oppstigninga mot fjellet. Fjellbjørka erstatter furua. Etterhvert forsvinner fjellbjørka også og vi er oppe på fjellet. Her oppe, rundt Rastegaissa, streifet Finnmarks siste villreinflokk da den ble drevet sammen med tamrein tidlig på 1900-tallet. Vi når hele løpets høyeste punkt og i klarvær kan vi langt i det fjerne skimte Levajokdalen. Nå kommer også dagslyset tilbake. Vi når Levajokdalen, et par mil lang, og følger den ned til den mektige Tanaelva. Vi dreier til høyre ut på elveisen og Levajok fjellstue ligger der et par kilometer fremme. Hundespanna parkeres på elvebredden. Det er litt skrått å ligge for hundene og uten skjerming for vinden som følger dalføret fra innlandet og utover mot havet. På den andre siden av elva ligger Finland. Utilgjengelig for hundespann uten papirer fra veterinær og mattilsynet, men fullt tilgjengelig for hare og rev uten pass og papir. 

Dagens sitat: «Å sparke fart på sleden med et storspann er ikke estetisk». Sven Engholm.  

Tidligere kjørte jeg hundeløp. Nå haiker jeg rundt i Finnmark og skriver norsk stil. 

Stein Håvard Fjestad


Bilde: Gutta boys, Putte Andreassen og Tom Hardy og undertegnede. 


Bilde: Inger Marie Haalands spann på sjekkpunkt Levajok 1

 


Partnere