FL500: Redd for full stopp

I målområdet var det et stort medieoppbud rundt henne og hun måtte ta det ene intervjuet etter det andre. Det er en stor prestasjon at en så ung kvinne hevder seg så godt i denne sporten. Til slutt var det FLs pressetjenestes tur å få noen ord med Aila. Løpet hadde for henne stort sett gått etter hennes kjøreplan. På forhånd har Aila jobbet iherdig og systematisk med trening og ikke minst å lage en egen kjøreplan som altså skulle føre henne fram til pallen i årets NM i 8-spannklassen.

Foto: Monica Goin

- På Iesjavri (Finnmarks største innsjø - red.anm. ) kjørte jeg forbi en gruppe som var på scootersafari. De hadde laget en leir rett ved siden av sporet med bål og pølsesteking. Der fant hundene ut at de ville holde denne gruppen med selskap og svingte ut av sporet. Jeg slet litt med å få dem tilbake på sporet og akkurat der og da tenkte jeg at nå stopper dem og jeg får dem ikke i gang igjen. Men heldigvis gikk det bra og de kom i siget fortere enn jeg hadde trodd. På Jotka stod Sødahl Kvam og satt ut en hund, det samme skulle jeg og en stund etter Jotka tok jeg inn på han og tenkte at nå går det veien, men han hadde større fart i spannet og på elva dro han fra meg. Jeg er meget fornøyd med hundene mine. De går veldig godt. Jeg har jobbet mye i bakkene og ellers latt de gjøre jobben.

Hvilke ambisjoner har du egentlig?

-Jeg har vel egentlig store ambisjoner innenfor hundekjøringen, men jeg er forsiktig med å si det. Under løpet tenkte jeg på et tidspunkt at jeg nok kunne klare en 8.plass etter 15.plassen i fjor. Jeg er selvfølgelig veldig glad for min plassering som nr 4 i Finnmarksløpet og ikke minst nr 3 i NM, avslutter en litt sliten og veldig lykkelig Aila som fortsatt må vente på pappa Krister Höök som ligger 10 timer etter henne i sporet.

Partnere