I det lange løp

Etter 15 år som deltaker i Finnmarksløpet er det ikke før i dag Stein Håvard Fjestad har skjønt hvor langt løpet egentlig er.

Det har vært et langt løp for Stein Håvard Fjestad i år. Han fikk parkering tre mil fra Karasjokog spannet var nesten ikke til å rokke. Etappen fra Levajok til Karasjok tok han 18.31 timer, omtrent ti timer mer enn kjørerne foran han. Flere kjørere passerte Fjestad på veien.
- Jeg syntes så fryktelig synd i han der han stod, men jeg turte ikke stoppe for da hadde mine også gjort det, forteller Petter Swift.
Mona Kolstad stoppet i sporet for å hjelpe Fjestads hunder i gang.
- Jeg prøvde å kjøre foran for å dra de i gang, men det varte bare et lite stykke så stoppet de igjen, forteller kjøreren. Kolstad gjorde det hun kunne, men var usikker på hvor mye hjelp reglene tillatte og måtte ringe sekretariatet.Etter mye om og men fikk de dratt spannet i gang, men Kolstad trakk raskt i fra.

Fjestad hadde kjørt ganske rett gjennom sjekkpunktet Levajok, og det spørs om ikke Fjestad burde ha hvilt litt der. Men det er lett å være etterpåklok.

Ifølge Fjestad selv har det blitt mye gåing. Og venting. Og lokking. Og mer venting.
- Jeg la meg i soveposen til slutt og hvilte litt, forteller en sliten Fjestad.
Han kan ikke huske å ha kjørt et så tungt Finnmarksløp før.
-Det er først i år jeg skjønner hvor langt Finnmarksløpet egentlig er, Nå når jeg har gått tretti av kilometerene selv, forteller hundekjøreren ironisk. Hankom på en andreplass i fjor og kjører nesten samme spann i år som i fjor, ifølge handleren hans, Svein Åge Jakobsen.

Partnere