Finnmarksløpet

Webshop

Finnmarksløpet - en lang tilrettelagt tur

Skrevet av: Hilde Porsanger - Sägat
Foto: Hilde Porsanger
Dato: 05.03.2009 21:19

Som barn tilbrakte søringen mange ferier i Tana, nå er han tanaværing. Arne Liaklev (39) fra Gran på Hadeland har nå etablert seg med familien og 24 alaska huskyer i Rustefjelbma i Tana.

Det er overraskende stille når vi ankommer kennelen GuanTanamo i Rustefjelbma. Ingen hunder som bjeffer og uler. Hundekjører Arne Liaklev møter oss i ullbukse og ulltrøye og ber oss med inn på kaffe og hjemmebakst.
Han har akkurat kommet inn etter å ha jobbet litt i hundegården. Inne møtes vi av to nysgjerrige alaska huskyer som må snuse litt for å finne ut hva som kommer inn i stua deres.
– De har fått være inne på restitusjon noen dager, forklarer Arne.

I mål til banketten
Første gangen Arne Kjørte Finnmarksløpet kjørte han den korte løypa på 500 kilometer og klinte til med en 2. plass. I år skal han kjøre løypa gjennom hele Finnmark på 1.000 kilometer og planlegger å bruke en uke.
– Jeg har lyst å gi hundene en god opplevelse med mye hvile og mange positive opplevelser, sier Arne Liaklev som håper å rekke i mål til banketten en uke etter start. I spannet har Arne mange unge hunder, de eldste er 3,5 år, noen på 1,5 år og de fleste er på 2- 2,5 år. De er helt uerfarne som spann selv om noen har gått andre løp som Pasvik Trail og tre av hundene tidligere har gått 100 mila på Finnmarksløpet.
– Jeg må prøve meg frem for å se hva som bor i de, for de fleste er jo dette noe nytt, smiler hundekjøreren.

Savner isbjørn
Arne har alltid drevet med hunder. Som barn snørekjørte han med farens jakthunder. Høsten 2002 kom han inn i hundekjøringssporten gjennom Ralph Johannessen på Dagali, men før det bodde han på Grønland i 1,5 år. Han deltok i noen korte løp, men på Grønland er hundekjøring i hovedsak transport.
– Jeg liker å være lenge på tur, og på Grønland var jeg på tur i tre måneder, sier Arne. Etter Grønland var han guide på Svalbard i et år. Der hadde han noen spennende møter med isbjørn på tur med hundene.
– Å kjøre hunder her i Tana er ganske likt det å kjøre på Svalbard, bare at her risikerer du ikke å treffe på isbjørn når du er på tur. Den spenninga savner jeg litt, ler råskinnet Liaklev.

Som fredsduer
Hos Ralph var Arne med å trene hundene, han var og med som handler for Ralph under Finnmarksløpet i både 2003 og 2004, og under Femundsløpet. Vinteren 2006 kjørte han Finnmarksløpet for første gang, med hunder han hadde lånt hos Ralph. Han husker spesielt godt da han la ut fra Jergul mot Alta, det var mange hvite flekker i trærne, og da han kom nærmere så han at det var ryper som satt i trærne.
– Det var en flott opplevelse, nesten som fredsduer, minnes Arne.

Kaffepause i skogen
Under årets løp tror han på mange flotte naturopplevelser. På 100 mila håper han å komme i en god modus, en tur-rytme.
– Det har en nesten nomadisk forflytning over seg, det liker jeg, men man må være ute noen dager for å komme i den modusen. På 50 mila var det mye stress og man hadde ikke tid til å snakke med noen, sier Arne. 100 mila i år tar han som en godt tilrettelagt langtur med sjekkpunkt, halm og depot med mat. Han planlegger å ligge blant de siste.
– Noen må tørre å være sist og det kommer år etter dette, og mine ambisjoner er å ha et konkurransedyktig spann om par år. Grunnlaget legges nå, sier turmannen lurt. Han gleder seg til å komme til de dype skogene i Pasvik. Der skal han ta en hvil mellom Neiden og Kirkenes, finne frem svartkjelen og koke seg kaffe i furuskogen og bare nyte turen. Ifølge kjøreplanen skal han komme inn til mål i Alta på lørdag ettermiddag. Han er litt inspirert av Jan Vidar Dahles drømmetur gjennom Finnmark i 2005. Dahle kom frisk og opplagt i mål sammen med friske og opplagte hunder etter å ha hvilt lenge på hvert sjekkpunkt og tatt gode hvilepauser ute på sporet.
– Jeg har lært utrolig mye av Jan Vidar, han har nesten vært som en mentor for meg, sier Arne.

«Hvilespann» og pingle
Hundekjøring har dype røtter i Finnmark og her er mange som driver med sporten.
– Det er et sterkt samhold i Finnmark, et helt unikt miljø. Her kan du spørre og få svar om det er noe du lurer på, og som ny hundekjører her blir man veldig inkludert i miljøet, sier en ivrig Arne. Han har fått mange reaksjoner på kjøreplanen. Mange av de eldre sier han bare må kjøre på, at det ikke nytter å hvile så mye.
– Folk lurer på om jeg kjører et «hvilespann, eller om jeg er pingle, men jeg har også fått positive tilbakemeldinger på kjøreplanen, smiler Arne lurt.
– Mange har både A og B spann, og høye ambisjoner til både seg selv og hundene, og da blir terskelen for å bryte lav, sier Arne litt alvorlig.

Kyst og innland
Hjemme i hundegården har Arne og familien 18 voksne hunder og 6 valper. Hundene trenes stortsett hele året, med en liten pause på sommeren. Om sommeren og høsten skjer treninga med firehjuling etter skogsveier, eller med slede nede på stranden. Og når isen legger seg på elva, kan de kjøre milevis langs elva. Til daglig er Arne lærer på Boftsa skole, ved siden av driver han og samboeren den lille bedriften Tanatur. De tar med seg små grupper med turister på tur, både dagsturer og overnattingsturer.
– Jeg tar helst overnattingsturer, litt lengre turer med små grupper. Da kjører vi rundt i Pasvik, langs russegrensa, ut til kysten. Kongsfjord, Berlevåg, og Ifjord. Jeg liker kontrasten mellom kyst og innland, sier hundekjøreren. Og når læreren har skolefri, jobber han med guiding på Svalbard eller Grønland, men først er det Finnmarksløpet til helgen. Målet til Arne er å ha mer hvile enn Jan Vidar og komme i mål med flere hunder enn Ralph. Og å rekke banketten en uke etter start.
– Skal jeg komme i mål under banketten må jeg vinne den, ler Arne.

Partnere