På plass flere måneder før løpet

De fleste av løpets deltagere kommer til Alta i løpet av uka før løpet, men noen få kommer flere måneder før, og det hele veien fra europa. Vi har tatt en prat med tre av de.

Jana Henychova, Thomas Hoffman og Gerrard Hirz har alle egne kenneler, og har deltatt på Finnmarksløpet før. De kommer fra henholdsvis Tsjekkia, Tyskland og Østerrike, og bor sammen på Alta Vandrerhjem, litt utenfor byen. Her har de bodd i snart to måneder, tålmodig ventende på Finnmarksløpets startsdato.

- Ønsket om å akklimatisere hundene, venne de og oss selv til temperatur og snø, er jo hovedgrunnen til at vi kommer hit såpass tidlig. For ikke å nevne det at løypenettet her oppe er av en helt annen art, og gir anledning til mye lengre treningsturer, sier Henychova, mens Hoffmann og Hirz nikker bifallende.

- Det har nok ikke vært like mye snø som vi hadde håpet, med hardt føre over lengre tid som resultat, men kuldegradene har da vært her, føyer Jana til, mens hun med et smil forteller om sin deltagelse i Bergebyløpet tidligere i år. Det ble ny rekord for henne i kuldegrader, med minus 35 grader målt på sjekkpunktet.

Sibirske Tjekkere

Jana Henychova er også en av de få som deltar i Finnmarksløpet med et renraset spann, da med sibirske huskier.

- Hundene mitt har et sterkere jaktinstinkt enn alaska huskier, og dette er en utfordring for meg, både under løp og trening. Løse hunder ved sporet kan for eksempel lettere bli et problem, forteller Jana, og påpeker videre at det er vanskeligere å få et spann med sibirske huskier til å ta ut kreftene.

- De sparer alltid på energien, holder tilbake, gjør det motsatte av de fuglehundblandingene man gjerne bruker i sprint og mellomdistanse, så motivasjon underveis er alfa og omega.

Som de fleste andre hundekjører blir Jana Henychova svært engasjert mens hun forteller om hundene sine, men når man hører om det ekstra arbeidet med de sibirske så fristes man til å spørre: Skal du ikke skifte til alaska huskier da, Jana?

- Nei. Enkelt og greit. Det er rasen for meg. Det var en som foreslo det samme til meg i fjor, men når jeg faktisk kom før ham inn til mål, så hørte jeg ikke noe mer om det. Hun ler mens hun forteller, og tar det tydeligvis ikke så alvorlig.

Noe annet Henychova gjerne vil få fram, er at hun har fått låne tre hunder av handleren sin, Juraj Potocheck.

- Uten hans help ville det ha vært mye tyngre, men det er så mange andre jeg kunne nevnt også; la meg i det minste trekke fram Vom & Hundemat og Johanne Sundby!

De Tysktalende

Gerrard Hirz og Thomas Hoffman bor i to forskjellige land, men de kom opp til Alta i tospann, og samarbeider også en hel del i sine hjemland.

- Vi samarbeider og ringes ofte, forteller Hoffman, siden det ikke er så mange i sentral-europa som har velger å satse på langdistanse. Dessuten bor vi bare tredve mil unna hverandre.

Gerrard begynte først med sibirske huskier, men gitt etterhvert over til alaska-utgaven:

- Jeg møtte en som hadde noen flotte alaska huskier, samt at jeg var handler for Hans Gatt i 1998 og fikk opplevd Iditarod på nært hold, så det var vel de to tingene som la grunnlaget for min interesse for langdistanse og alaska utgaven, for å si det slik.

Både Thomas og Gerrard har erfaringer fra Alpen Trail og La Grand Odysse, men de foretrekker begge Finnmarksløpet, noe Thomas gjerne utdyper:

- LGO er en fin event for media og publikum, der har de virkelig lykkes, men jeg opplever det slik at frieriet til media, altså underholdningsdelen, kommer i veien for hundene og både vår og deres sikkerhet. Jeg husker en gang de hadde lagt opp til at vi skulle kjøre over en ekstremt smal fjellrygg. Meningen var at vi skulle kjøre med ti hunder og at det skulle være en normal etappe, altså med tidstakning. Men da nektet så godt som alle, og det ble til at vi kjørte med seks hunder og uten tid. Journalistene i helikopter fikk noen flotte bilder, men det var helt grusomt å kjøre der, med vind og sikker død på begge sider.

Hoffman blir alvorlig og rister på hodet mens han forteller dette, men han er rask med å understreke at hver og en bestemmer hva man vil og er med på:

- For meg er Finnmarksløpet virkelig langdistanse, LGO er flott på mange måter, men det er et «stagerace», og jeg liker for eksempel ikke å kjøre i alpinbakker om natten, fordi de skal være åpne for skiløpere på dagen.

Gerrard påpeker at den største forskjellen på Alpen Trail, LGO og Finnmarksløpet er farten:

- Det går jevnere under Finnmarksløpet, og mer i ett; noe som passer meg bedre, samt at villmarka er helt fantastisk, avslutter Hirz.

Til slutt vil de gjerne takke det norske hundekjørermiljøet generellt og miljøet i Alta spesiellt:

- Det har vært en fantastisk mottagelse og hjelpsomhet å finne her i Nord, det er helt utrolig, sier Thomas Hoffman, som kan fortelle at han nå vurderer å leie eller kjøpe en hytte Finnmark, slik at det skal bli enklere å være her lengre.

Vi ønsker de alle lykke til!