Går Finnmarksløpet på ski

Tore Olsen, skiløper og friluftsmann fra Olderdalen i Nord Troms, har i årevis gått med en drøm inni seg; å gå Finnmarksløpet på ski. Nå realiserer han drømmen og starter ut på Finnmarksløpets sprintdistanse; 500 kilometeren!

- Det handler om å sette seg nye mål, finne nye utfordringer, forteller 36-åringen som kan skilte med en NM-tittel på ski, på 50 km fristil i år 2000, samt et år på ski landslaget mot slutten av 90-tallet.
- Slik har egentlig hele livet mitt vært; stadig nye utfordringer, smiler sprekingen som fremdeles figurerer på toppen av resultatlistene når det arrangeres skirenn eller motbakkeløp i Finnmark.

Og utfordringer vil det helt sikkert bli for Olsen når han torsdag 7. mars starter ned gågata i Alta sentrum med fem hundre kilometer vintervidde foran seg. To dager senere starter selve Finnmarksløpet og mer enn 1500 polarhunder fyker ut fra Alta. Ikke bare skal de konkurrere om å komme først Finnmark rundt, spørsmålet blir også om - og eventuelt når - de tar igjen Olsen.

Hans Petter Dalby i arrangementskomiteen for Finnmarksløpet hilser Olsens sporty tiltak velkommen. - Vi synes dette er gøy! Det er skiløpere som har gått distansen før, da med pulk og hund. Ingen har startet ut bare med ski. Det skal bli skikkelig spennende å se hvem som kommer først i mål; Tore eller vinneren av 500 kilometeren.

Hvordan blir taktikken, Tore; skal du gå til du stuper, sove der for så å starte videre?
- Nå er det vel sånn at en ikke bør gå ut med taktikken på forhånd, det kan konkurrentene ha fordeler av, gliser Olsen.
- Nei da, jeg tenker å dele distansen opp i fire omtrent like store deler. I all hovedsak skal jeg gå på dagen og sove på natta. Jeg planlegger å sove på sjekkpunkter som er satt opp. Med meg har jeg en liten sekk, men den inneholder ikke mer enn det aller nødvendigste for å berge livet om jeg blir overrasket av uvær. Mat, drikke, kart, kompass, GPS, dunjakke, fjellduk, sitteplate og primus.

Hva blir den største utfordringen underveis, slik du vurderer det?
- Jeg tror en av utfordringene blir å få i seg nok mat. Jeg må regne med lange dager for å rekke å gå om lag 125 kilometer om dagen. Det betyr start i mørket og sikkert innkomst i mørket. Jeg tenker derfor å spise hver andre time, akkurat som hundekjørerne gjør med trekkhundene under løp. Mye fettholdig og næringsrik kost. Kalorier i bøtter og spann! Det holder nok ikke med grandis for å stå denne distansen.
- Været vil utvilsomt også kunne bli en utfordring. Under fjorårets løp opplevde deltagerne temperaturer under minus førti, det håper jeg å unngå. Slik kulde gir både dårlig glid og kalde fingrer. Det som imidlertid vil være en større utfordring, rent værmessig, er uvær med snø og vind.
- Dessuten vil min egen helse kanskje spille meg et puss. Som gammel toppidrettsutøver er kroppen ganske sliten enkelte steder. Kanskje kan en gammel skade stikke kjepper i hjulene?
- Men viljen, den er der, det kan du stole på. Det skal ikke stå på den!

Så 1000-kroner spørsmålet; hvem kommer først i mål først; du eller hundene?
Tore gliser i vintersola midt i Alta sentrum.
- Får jeg gode forhold er det ingen som tar meg igjen!
Slik taler en ekte konkurransemann - dermed er hansken kastet!

Siste:

Lørdag:
Olsen har ankommet Ravnastua. Han melder om sukkersnø på elva omkring Karasjok. Alt går etter planen.

Fredag:
Tore Olsen har kommet frem til Levasjok. Han forteller om varierende forhold. Det var tidels bløt snø og flatt lys slik at han ikke klarte å holde Nortug-tempo. Olsen har nå tilbakelagt ca 20 mil og forteller at Levajok er "point of no return".

Torsdag:
Tore Olsen forteller at han har kommet frem til Skoganvarre torsdags ettermiddag. Været har vært bra og føret fint. Han er litt bekymret for en tendens til betennelse i høyre underarm, men regner med at det skal gå seg til.

Partnere